Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Dette er den viktigste konklusjonen i studien som analysefirmaet Asplan Viak fredag legger fram. Her er ringvirkningene for olje- og gassvirksomhet i nord utredet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.

På bakgrunn av et nøkternt ressursgrunnlag, er fasiten at landsdelen på det meste kan få 13.000 ansatte i drifts- og byggefasen. Jevnt over vil det i snitt bli 4.000 oljejobber i perioden fram til 2050.

– Dette er gode nyheter. Ringvirkningsstudien indikerer at det er et betydelig potensial for olje- og gassrelaterte arbeidsplasser i Nord-Norge, sier stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Dette er et nøkternt anslag, så mulighetene kan være enda større enn det som skisseres i rapporten. For Senterpartiet er det avgjørende at oljevirksomhet i nord fører til arbeidsplasser på land, sier Senterpartiets næringspolitiske talskvinne.

Balansert rapport

Asplan Viak har basert seg på erfaringene fra Snøhvit og Goliat legges til grunn. Det er også et premiss at det eksisterende politiske rammeverket blir videreført.

I ringvirkningsstudien er det tatt utgangspunktet i det ressursanslaget som inngår i det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Her tas det også hensyn til mulige utslipp og konflikter med fisk, fugl og andre miljøkvaliteter.

Asplan Viak har lagt seg på et konservativt anslag med et nøkternt ressursanslag. Det konkluderes med at fortrengningseffekten er liten. Det betyr at arbeidsplassene som skapes i hovedsak vil være nye, og altså ikke vil fortrenge eksisterende arbeidsplasser i landsdelen.

Ny analysemodell

I analysen inngår det en modell som kan brukes videre i årene framover. Da vil anslagene for ringvirkninger kunne bli enda mer treffsikre etter hvert som det hentes inn stadig mer kunnskap og erfaring fra ny olje- og gassvirksomhet. Det springende punktet vil være om det blir gjort store enkeltfunn eller få store funn i de nordlige havområdene.

Asplan Viak har ikke tatt hensyn til Oljedirektoratets oppdaterte anslag på basis av seismikkundersøkelsene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heller ikke det tidligere omstridte området i den østlige delen av Barentshavet er med i beregningene.

Samlet sett vil disse to faktorene kunne innebære at det kan bli snakk om enda flere oljejobber enn de planen konkluderer med. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Dette er den viktigste konklusjonen i studien som analysefirmaet Asplan Viak fredag legger fram. Her er ringvirkningene for olje- og gassvirksomhet i nord utredet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.

På bakgrunn av et nøkternt ressursgrunnlag, er fasiten at landsdelen på det meste kan få 13.000 ansatte i drifts- og byggefasen. Jevnt over vil det i snitt bli 4.000 oljejobber i perioden fram til 2050.

– Dette er gode nyheter. Ringvirkningsstudien indikerer at det er et betydelig potensial for olje- og gassrelaterte arbeidsplasser i Nord-Norge, sier stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Dette er et nøkternt anslag, så mulighetene kan være enda større enn det som skisseres i rapporten. For Senterpartiet er det avgjørende at oljevirksomhet i nord fører til arbeidsplasser på land, sier Senterpartiets næringspolitiske talskvinne.

Balansert rapport

Asplan Viak har basert seg på erfaringene fra Snøhvit og Goliat legges til grunn. Det er også et premiss at det eksisterende politiske rammeverket blir videreført.

I ringvirkningsstudien er det tatt utgangspunktet i det ressursanslaget som inngår i det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Her tas det også hensyn til mulige utslipp og konflikter med fisk, fugl og andre miljøkvaliteter.

Asplan Viak har lagt seg på et konservativt anslag med et nøkternt ressursanslag. Det konkluderes med at fortrengningseffekten er liten. Det betyr at arbeidsplassene som skapes i hovedsak vil være nye, og altså ikke vil fortrenge eksisterende arbeidsplasser i landsdelen.

Ny analysemodell

I analysen inngår det en modell som kan brukes videre i årene framover. Da vil anslagene for ringvirkninger kunne bli enda mer treffsikre etter hvert som det hentes inn stadig mer kunnskap og erfaring fra ny olje- og gassvirksomhet. Det springende punktet vil være om det blir gjort store enkeltfunn eller få store funn i de nordlige havområdene.

Asplan Viak har ikke tatt hensyn til Oljedirektoratets oppdaterte anslag på basis av seismikkundersøkelsene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Heller ikke det tidligere omstridte området i den østlige delen av Barentshavet er med i beregningene.

Samlet sett vil disse to faktorene kunne innebære at det kan bli snakk om enda flere oljejobber enn de planen konkluderer med. (ANB)