Siden nyttår har feiloperasjoner, triksing med journaler, rot i datasystemene og graverende mangel på kompetanse blitt avdekket i helsesektoren. Fredag ble det kjent at Stavanger universitetssjukehus (SUS) mangler dokumentasjon på utsendelse av brev til minst 92 fastleger og pasienter.

– Disse hendelsene må ikke oppfattes som enkeltepisoder. De er symptomer på en generell systemsvikt i helsevesenet vårt. Vi har konsentrert oss for ensidig om økonomisk styring og ikke like mye om pasientsikkerhet og kvalitet på behandling, sier leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Bent Høie (H) til NTB.

Ansvar på toppen

Høie mener ansvaret for alle sykehusskandalene ligger helt på toppen, hos helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og ledelsen i departementet hennes.

– Systemene er rett og slett ikke gode nok når de ikke fanger opp at enkeltpersoner gjør feil. Slik det er nå avhenger behandlingen pasienter får av hvem de møter på vakt når de legges inn, sier Høie.

Politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke enig:

– Ved flere av disse sykehusene har det jo vært gode rutiner og gode system. Når det skjer brudd på disse rutinene, er det et ledelsesansvar ved den enkelte avdeling, ved det enkelte sykehus og enkelte helseforetak. I siste instans har Helse- og omsorgsdepartementet et overordnet ansvar, og vi har tatt disse hendelsene svært alvorlig, sier Dale.

Tok grep ved SUS

Tidlig i sommer oppdaget Helse Bergen at over 1.600 brev ikke var sendt ut etter omleggingen til det nye elektroniske pasientjournalsystemet DIPS i april. Helse Stavanger, som har samme system siden november 2008, gjorde da raskt en gjennomgang som viste lignende problem hos dem.

– Det kan hende brevene er gått ut, men vi mangler dokumentasjon. For sikkerhets skyld har vi sendt alle brevene om igjen. Det dreier seg for eksempel om informasjon etter behandling i poliklinikker og brev om nye timeavtaler til pasientene. Så langt er det ingenting som tyder på at noen av pasientene har lidd overlast som følge av dette, sier fungerende sykehusdirektør Sverre Uhlving ved SUS.

– Det som nå er skjedd skyldes en kombinasjon av brukerfeil og innføring av et nytt og komplisert system. Det viser at dette systemet må forenkles. Slik det er nå er det for lett å gjøre feil, sier Uhlving.

Åpenhet

Bent Høie er svært opptatt å få mer åpenhet om feilene som gjøres.

– I dag legges skylden raskt på enkeltpersoner som gjør feil. Det skaper en kultur for i størst mulig grad å dekke over feil for å redde sitt eget skinn. Vi må få mer åpenhet. Mennesker begår feil, men hvis vi snakker om det kan vi lære av feilene så de ikke skjer igjen, sier Høie, som nevner at Høyre og KrF går inn for å etablere en «havarikommisjon» for helsevesenet.

HOD har en annen taktikk.

– Vi har skjerpet sykehusenes varslingsplikt ved alvorlige hendelser, i en periode krever vi hyppigere rapportering fra sykehusene, vi har etablert en utrykningsgruppe som går inn og undersøker ved alvorlige hendelser. I 2011 vil vi gjennomføre en større kampanje for å bedre pasientsikkerheten på områder der vi vet det er særlig rom for forbedring. Denne regjeringen er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten, understreker Dale. (ANB-NTB)

Siden nyttår har feiloperasjoner, triksing med journaler, rot i datasystemene og graverende mangel på kompetanse blitt avdekket i helsesektoren. Fredag ble det kjent at Stavanger universitetssjukehus (SUS) mangler dokumentasjon på utsendelse av brev til minst 92 fastleger og pasienter.

– Disse hendelsene må ikke oppfattes som enkeltepisoder. De er symptomer på en generell systemsvikt i helsevesenet vårt. Vi har konsentrert oss for ensidig om økonomisk styring og ikke like mye om pasientsikkerhet og kvalitet på behandling, sier leder for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Bent Høie (H) til NTB.

Ansvar på toppen

Høie mener ansvaret for alle sykehusskandalene ligger helt på toppen, hos helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og ledelsen i departementet hennes.

– Systemene er rett og slett ikke gode nok når de ikke fanger opp at enkeltpersoner gjør feil. Slik det er nå avhenger behandlingen pasienter får av hvem de møter på vakt når de legges inn, sier Høie.

Politisk rådgiver Tord Dale i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke enig:

– Ved flere av disse sykehusene har det jo vært gode rutiner og gode system. Når det skjer brudd på disse rutinene, er det et ledelsesansvar ved den enkelte avdeling, ved det enkelte sykehus og enkelte helseforetak. I siste instans har Helse- og omsorgsdepartementet et overordnet ansvar, og vi har tatt disse hendelsene svært alvorlig, sier Dale.

Tok grep ved SUS

Tidlig i sommer oppdaget Helse Bergen at over 1.600 brev ikke var sendt ut etter omleggingen til det nye elektroniske pasientjournalsystemet DIPS i april. Helse Stavanger, som har samme system siden november 2008, gjorde da raskt en gjennomgang som viste lignende problem hos dem.

– Det kan hende brevene er gått ut, men vi mangler dokumentasjon. For sikkerhets skyld har vi sendt alle brevene om igjen. Det dreier seg for eksempel om informasjon etter behandling i poliklinikker og brev om nye timeavtaler til pasientene. Så langt er det ingenting som tyder på at noen av pasientene har lidd overlast som følge av dette, sier fungerende sykehusdirektør Sverre Uhlving ved SUS.

– Det som nå er skjedd skyldes en kombinasjon av brukerfeil og innføring av et nytt og komplisert system. Det viser at dette systemet må forenkles. Slik det er nå er det for lett å gjøre feil, sier Uhlving.

Åpenhet

Bent Høie er svært opptatt å få mer åpenhet om feilene som gjøres.

– I dag legges skylden raskt på enkeltpersoner som gjør feil. Det skaper en kultur for i størst mulig grad å dekke over feil for å redde sitt eget skinn. Vi må få mer åpenhet. Mennesker begår feil, men hvis vi snakker om det kan vi lære av feilene så de ikke skjer igjen, sier Høie, som nevner at Høyre og KrF går inn for å etablere en «havarikommisjon» for helsevesenet.

HOD har en annen taktikk.

– Vi har skjerpet sykehusenes varslingsplikt ved alvorlige hendelser, i en periode krever vi hyppigere rapportering fra sykehusene, vi har etablert en utrykningsgruppe som går inn og undersøker ved alvorlige hendelser. I 2011 vil vi gjennomføre en større kampanje for å bedre pasientsikkerheten på områder der vi vet det er særlig rom for forbedring. Denne regjeringen er opptatt av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten, understreker Dale. (ANB-NTB)