Statsadvokaten i Oslo ilegger Jernbaneverket en bot på 15 millioner kroner og CargoNet en bot på 7 millioner kroner på grunn av manglende tiltak for å hindre ulykken.

– Vi aksepterer at det foreligger et straffansvar, men trenger den nødvendige tid for å sette oss inn i premissene for foretaksboten, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

– Nå vil vi gå inn i premissene for boten og vurdere hvorvidt vi vil godta den eller ikke, sier direktør for informasjon og strategi i CargoNet, Bjarne Ivar Wist, til NTB.

– Bøter hjelper ikke

Ulykken på Sjursøya skjedde i 13-tiden 24. mars i år. 16 godsvogner uten kontroll rullet fra Alnabru og ned til Sjursøya der togsettet braste inn i en bygning. Tre menn mistet livet.

Leif Erik Nordmo mistet faren Leif Kåre Nordmo i ulykken. Han er glad noen blir stilt til ansvar, men mener at togsjefene burde ha gått av fra sine stillinger.

– Å gi statseide selskaper bøter er som å flytte penger fra én konto til en annen. Topplederne bør vurdere sine stillinger. Dersom du og jeg ikke er flinke i jobbene våre, så burde vi vel ha funnet oss noe annet å gjøre, sier Nordmo til TV 2.

Han har i etterkant av ulykken reflektert over hvor mye verre det kunne gått.

– Hvis ting hadde skjedd annerledes og toget hadde sporet av 50 meter før, så hadde det dundret gjennom oljehavna på Sjursøya. Da hadde mesteparten av Oslo by antakeligvis tatt fyr. Da spørs det om vi i det hele tatt hadde snakket om bøter.

Fire sikkerhetsbrudd

Avgjørelsen fra statsadvokaten i Oslo bygger på at det er avdekket fire alvorlige sikkerhetsbrudd i tilknytning til virksomheten på Alnabru stasjon og på toglinjen ned Lodalen mot Oslo S og Sjursøya.

– Etterforskningen har avdekket manglende sikkerhetstenkning i foretakene på områder hvor konsekvensene av feil kan bli svært alvorlige. I dette tragiske tilfellet har det ført til tap av tre menneskeliv og fire skadde, sier politiadvokat Carl Graff Hartmann i Oslo politidistrikt.

Ifølge Jernbaneverket har etterforskningen kommet til samme funn som i den foreløpige rapporten til Statens havarikommisjon for transport.

– Etter ulykken har Jernbaneverket hatt en systematisk gjennomgang av risikoen knyttet til godsterminaler og hensettingsområder. Det er etablert midlertidige barrierer på Alnabru og permanente barrierer installeres. Samtidig arbeider vi intensivt med styrking av sikkerhetskulturen i Jernbaneverket, sier Elisabeth Enger.

Etterforskningen har blant annet påvist manglende rutiner som kunne hindret misforståelser i muntlig kommunikasjon mellom skifteleder på lokomotivet og den som styrer sporvekslene. Det var en slik misforståelse som førte til at skinnebremser ble åpnet og tog ledet ut av et sikkert område på Alnabru. Dessuten er det påvist at det ikke ble brukt håndbrems på vognene da de sto på Alnabru slik regelverket tilsier.

Ansatt brøt loven

Statsadvokaten mener at en person som er ansatt i Jernbaneverket har overtrådt straffelovens paragraf 151, for uaktsomt å ha forårsaket en jernbaneulykke. Det betyr at påtalemyndigheten mener vedkommende har brutt aktsomhetsplikten på en straffbar måte. Den ansatte har fulgt interne rutiner, men dette er ikke nok ifølge påtalemakten. Imidlertid er skylden så liten at påtalemyndigheten mener det er tilstrekkelig å ilegge vedkommende påtaleunnlatelse, som betyr at han ikke får noen straff.

Jernbaneverket og CargoNet har frist til 8. oktober med å vurdere om de vedtar foreleggene. Hvis de ikke vedtar, havner saken i retten. (ANB-NTB)