Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Stortingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) er godt fornøyd med responsen etter at hans forespørsel til utdanningsministeren om å likestille yrkesfag og studieforberedende fag i langt større grad enn i dag, ble tatt opp til debatt i Stortinget mandag 14. mai.

– Jeg er glad for at statsråden i hvert fall sa at det er interessant å jobbe videre med forslaget og se på mulige veier inn i høyere utdanning for dem med yrkesfag og fagbrev, sier Wickholm.

Ingen løfter

Ap-representanten fra Oslo, som er utdannet energimontør, fikk imidlertid ingen løfter om snarlig likestilling av yrkesfag og studieforberedende fag når det gjelder adgang til høyere utdanning. Halvorsen fremhevet at det er viktig at de som begynner på en slik utdanning skal ha et godt grunnlag og lykkes når de først begynner. Halvorsen viste til at dagens ordning med påbyggingsår ikke har vært noen stor suksess. En studie av prosjektet i fem fylker viser at påbyggingsår er blitt en hovedvei for mange yrkesfagelever, fremfor å være en liten sikkerhetsventil, slik det i utgangspunktet var ment. Problemet med påbyggingsåret, ifølge Halvorsen, er at en stor andel, nesten 50 prosent, av elevene ikke fullfører.

Gammeldags

Truls Wickholm (Ap) mener det hersker en gammeldags konservatisme når det gjelder hvem som er skikket for høyere utdanning.

– Mange kommer i dag inn i høyere utdanning via andre veier, slik som realkompetanse og Y-veien. De som har valgt Y-veien for å bli ingeniører, har klart seg like godt som dem som kommer inn på grunnlag av allmenn studiekompetanse. Den erfaringen de med fagbrev har, er gull verdt videre i yrkeslivet, sier Wickholm, som måtte tåle kritikk i debatten fra blant annet Fremskrittspartiets representant Tord Lien.

Fikk kritikk

– Med Wickholms tilnærming, hvorfor i alle dager skal noen velge å gå tre år med studiespesialisering, hvis man kommer inn på høyere utdanning etter to år med yrkesfag, spør Lien, som også peker på det høye frafallet i videregående skoler, først og fremst på yrkesfag.

Lien mener at det ikke hjelper å sende elever som holder på å falle ut av videregående skole inn på universiteter og høyskoler. Han får støtte av Elisabeth Aspaker (H), som mener at det å helgardere med studiekompetanse ikke var veien å gå for å gjøre yrkesfagene mer attraktive.

– Det er tverrpolitisk enighet om å styrke yrkesfagene, men med denne interpellasjonen skaper Arbeiderpartiet full forvirring, sier Aspaker.

Misforstått

Wickholm mener at kritikerne av forslaget hadde misforstått og at de harselerte med forslaget på feil grunnlag.

– Ingen har sagt at to år på elektrofag skal gi deg rett til å begynne på medisinstudiet, men jeg er opptatt av at vi får et system som skal motivere flere, og også en annen type elever, til å ta denne veien. Derfor dette forslaget, sier Wickholm.

Statsråd Kristin Halvorsen tror det er fullt ut mulig å finne veier som gjør at man «treffer» ungdom på en bedre måte enn i dag og gjør yrkesfagene mer attraktive.

– Og da må vi blant annet sørge for flere lærlingeplasser, sier Kristin Halvorsen.

En muntlig eller skriftlig forespørsel fra et medlem av en debatterende forsamling til forsamlingens ledelse eller medlemmer av en regjering. Til forskjell fra et vanlig spørsmål får andre medlemmer delta i debatten. (Kilde Wikipedia)