Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

I fjor og i år har den norske oppdrettsnæringen vært i hardt vær på grunn av problemet med lakselus i anleggene, noe som blant annet rammer villaksen. De siste rapportene fra Mattilsynet viser at det nå er like mye lus i anleggene som i fjor, til tross for en svært omfattende innsats mot lakselusa.

– Vi har løst alle utfordringer som næringen har vært gjennom, og langt større enn denne, blant annet da vi hadde omfattende problemer med sykdom på laksen, fastholder fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Avdramatiserer

Hun understreker at lusekrisen ikke løses over natten, men at den heller ikke er så dramatisk som enkelte gir uttrykk for.

– Målet med den omfattende innsatsen mot lakselusa er todelt. Den kortsiktige delen handlet om at villakssmolten skulle kunne passere oppdrettsanleggene på sin ferd ut i havet i vår. Det lyktes vi med. Den andre og langsiktige delen er et lengre stykke arbeid, sier Berg-Hansen.

Innsatsen mot lakselus består i alt fra bruk av lusemidler og leppefisk til spyling av fisken, og alt reguleres av både en nasjonal luseforskrift og nye soneforskrifter.

Ventet økning

Ifølge Mattilsynets tilsynsdirektør, Kristina Landsverk, er høstens økning i lusenivået som ventet på grunn av høyere sjøtemperaturer. I tillegg har avlusingen ikke vært godt nok koordinert.

– Samordnet lusekoordinering er en nøkkel for å hindre økning i lusenivået, sier Landsverk, som i likhet med Berg-Hansen understreker at dette er et langt løp uten enkle løsninger.

Lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, har uttalt at situasjonen i år er mer alvorlig, ettersom den omfattende innsatsen mot lusa ikke har fått nivået ned fra i fjor.

– Det må langt sterkere lut til for å kontroll på situasjonen, sier Haltbrekken, som heller vil ha en reduksjon i oppdrettsproduksjonen, i alle fall i de mest rammede områdene.

På is

Da lusekrisen slo inn i fjor, la fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen en planlagt kapasitetsøkning på fem prosent i oppdrettsnæringen på is. Men noen reduksjon er ikke nærliggende, ifølge fiskeriministeren.

– Akkurat nå er det lusesituasjonen som bestemmer. Det er på grunn av den at vi har utsatt økningen i produksjonen. De som fikk nye konsesjoner i 2009 kunne fremdeles sette dem i drift. Jeg vil understreke at regjeringen har store forventninger til havbruksnæringen. Den er viktig for framtiden, og skal også bidra til å finansiere velferdsproduksjonen her i landet, sier Berg-Hansen.

Det er altså liten grunn til å tro at en økning ikke vil komme når lusekrisen eventuelt går over. Om produksjonen i mellomtiden går opp eller ned, vil dermed avhenge av eventuelle pålegg fra Mattilsynet og andre i forbindelse med lusesituasjonen. (ANB)

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

I fjor og i år har den norske oppdrettsnæringen vært i hardt vær på grunn av problemet med lakselus i anleggene, noe som blant annet rammer villaksen. De siste rapportene fra Mattilsynet viser at det nå er like mye lus i anleggene som i fjor, til tross for en svært omfattende innsats mot lakselusa.

– Vi har løst alle utfordringer som næringen har vært gjennom, og langt større enn denne, blant annet da vi hadde omfattende problemer med sykdom på laksen, fastholder fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Avdramatiserer

Hun understreker at lusekrisen ikke løses over natten, men at den heller ikke er så dramatisk som enkelte gir uttrykk for.

– Målet med den omfattende innsatsen mot lakselusa er todelt. Den kortsiktige delen handlet om at villakssmolten skulle kunne passere oppdrettsanleggene på sin ferd ut i havet i vår. Det lyktes vi med. Den andre og langsiktige delen er et lengre stykke arbeid, sier Berg-Hansen.

Innsatsen mot lakselus består i alt fra bruk av lusemidler og leppefisk til spyling av fisken, og alt reguleres av både en nasjonal luseforskrift og nye soneforskrifter.

Ventet økning

Ifølge Mattilsynets tilsynsdirektør, Kristina Landsverk, er høstens økning i lusenivået som ventet på grunn av høyere sjøtemperaturer. I tillegg har avlusingen ikke vært godt nok koordinert.

– Samordnet lusekoordinering er en nøkkel for å hindre økning i lusenivået, sier Landsverk, som i likhet med Berg-Hansen understreker at dette er et langt løp uten enkle løsninger.

Lederen i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, har uttalt at situasjonen i år er mer alvorlig, ettersom den omfattende innsatsen mot lusa ikke har fått nivået ned fra i fjor.

– Det må langt sterkere lut til for å kontroll på situasjonen, sier Haltbrekken, som heller vil ha en reduksjon i oppdrettsproduksjonen, i alle fall i de mest rammede områdene.

På is

Da lusekrisen slo inn i fjor, la fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen en planlagt kapasitetsøkning på fem prosent i oppdrettsnæringen på is. Men noen reduksjon er ikke nærliggende, ifølge fiskeriministeren.

– Akkurat nå er det lusesituasjonen som bestemmer. Det er på grunn av den at vi har utsatt økningen i produksjonen. De som fikk nye konsesjoner i 2009 kunne fremdeles sette dem i drift. Jeg vil understreke at regjeringen har store forventninger til havbruksnæringen. Den er viktig for framtiden, og skal også bidra til å finansiere velferdsproduksjonen her i landet, sier Berg-Hansen.

Det er altså liten grunn til å tro at en økning ikke vil komme når lusekrisen eventuelt går over. Om produksjonen i mellomtiden går opp eller ned, vil dermed avhenge av eventuelle pålegg fra Mattilsynet og andre i forbindelse med lusesituasjonen. (ANB)