Etatene hadde et underforbruk på 2 milliarder kroner.

– Statens vegvesen og Jernbaneverket har gode begrunnelser for hvorfor det ble slik. De håndterte omfattende tiltakspakker mot finanskrisen der de både skulle planlegge, iverksette og oppsummere innenfor ett og samme år, sier Kleppa til NTB.

I sin årlige rapport til Stortinget påpeker Riksrevisjonen et underforbruk på 941 millioner kroner i Statens vegvesen og 929 millioner kroner i Jernbaneverket. Kleppa avviser at etatene fikk for mye penger i fjor.

– De fikk ikke for mye penger. Pengene ble i det alt vesentlige overført til 2010, og er for lengst brukt opp. Det fikk vi rapporter om på nyåret, sier hun.

Overrasket

Mange av pengene som etatene ikke klarte å bruke opp i fjor skriver seg fra ekstrabevilgninger i forbindelse med regjeringens tiltakspakker mot virkningene av finanskrisen.

Noe av hensikten med disse pakkene var å stimulere til økt sysselsetting, men Kosmo er ikke tilfreds med resultatet. Mens Vegvesenet ikke kan dokumentere noen sysselsettingseffekt, oppgir Jernbaneverket at 713 årsverk kom ut av ekstrabevilgningen på 1,3 milliarder kroner.

– Pakken har stort sett fungert godt, men når det gjelder sysselsettingseffekten, så er det spesielt to etater, samferdselssektoren og kommunesektoren, der vi nok synes at de kunne gjort mer for å oppnå rask sysselsettingseffekt for disse pengene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Aftenposten.

Han er heller ikke imponert over hvordan Jernbaneverket og Vegvesenet begrunner underforbruket på nesten 2 milliarder kroner.

– Så er svaret fra dem at de ikke hadde planer. Og da skjønner jeg ikke hvorfor de maser om mer penger, sier han til avisen.

– Med all respekt for riksrevisoren så er jeg nok en smule overrasket over tonen hans, lyder svaret fra Kleppa.

Ubrukte midler

Av de 929 millionene som Jernbaneverket ikke klarte å bruke opp i 2009, skriver 260 millioner seg fra tiltaksmidlene regjeringen stilte til rådighet. Til rassikring brukte Jernbaneverket 27 millioner kroner i fjor, mot et budsjett på 84 millioner.

700.000 kroner brukt til fire konkrete rassikringsprosjekter som til sammen hadde et budsjett på 25 millioner. Det lyktes ikke NTB onsdag å få en forklaring på dette underforbruket fra Jernbaneverkets ledelse.

Til Riksrevisjonen opplyser Samferdselsdepartementet at det ikke var uventet at Statens vegvesen ikke klarte å bruke opp alle pengene i 2009. Departementet viser til at regjeringens tiltakspakke kom på toppen av en allerede betydelig økning i de ordinære bevilgningene.

– Jeg tar lærdom av denne saken. Det er en rekke uløste oppgaver både på bane og vei, og derfor har jeg skjerpet rapporteringsrutinene slik at vi får en mer jevnlig rapportering om situasjonen, sier Kleppa.

Hun mener departementet burde ha vært orientert om underforbruket tidligere, men finner ingen grunn til å kritisere etatene for at så ikke skjedde.

– Jeg kan ikke utelukke at det kan bli snakk om overføring av midler også til neste år, men da vil det være snakk om langt mindre beløp, sier hun. (ANB-NTB)

Etatene hadde et underforbruk på 2 milliarder kroner.

– Statens vegvesen og Jernbaneverket har gode begrunnelser for hvorfor det ble slik. De håndterte omfattende tiltakspakker mot finanskrisen der de både skulle planlegge, iverksette og oppsummere innenfor ett og samme år, sier Kleppa til NTB.

I sin årlige rapport til Stortinget påpeker Riksrevisjonen et underforbruk på 941 millioner kroner i Statens vegvesen og 929 millioner kroner i Jernbaneverket. Kleppa avviser at etatene fikk for mye penger i fjor.

– De fikk ikke for mye penger. Pengene ble i det alt vesentlige overført til 2010, og er for lengst brukt opp. Det fikk vi rapporter om på nyåret, sier hun.

Overrasket

Mange av pengene som etatene ikke klarte å bruke opp i fjor skriver seg fra ekstrabevilgninger i forbindelse med regjeringens tiltakspakker mot virkningene av finanskrisen.

Noe av hensikten med disse pakkene var å stimulere til økt sysselsetting, men Kosmo er ikke tilfreds med resultatet. Mens Vegvesenet ikke kan dokumentere noen sysselsettingseffekt, oppgir Jernbaneverket at 713 årsverk kom ut av ekstrabevilgningen på 1,3 milliarder kroner.

– Pakken har stort sett fungert godt, men når det gjelder sysselsettingseffekten, så er det spesielt to etater, samferdselssektoren og kommunesektoren, der vi nok synes at de kunne gjort mer for å oppnå rask sysselsettingseffekt for disse pengene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Aftenposten.

Han er heller ikke imponert over hvordan Jernbaneverket og Vegvesenet begrunner underforbruket på nesten 2 milliarder kroner.

– Så er svaret fra dem at de ikke hadde planer. Og da skjønner jeg ikke hvorfor de maser om mer penger, sier han til avisen.

– Med all respekt for riksrevisoren så er jeg nok en smule overrasket over tonen hans, lyder svaret fra Kleppa.

Ubrukte midler

Av de 929 millionene som Jernbaneverket ikke klarte å bruke opp i 2009, skriver 260 millioner seg fra tiltaksmidlene regjeringen stilte til rådighet. Til rassikring brukte Jernbaneverket 27 millioner kroner i fjor, mot et budsjett på 84 millioner.

700.000 kroner brukt til fire konkrete rassikringsprosjekter som til sammen hadde et budsjett på 25 millioner. Det lyktes ikke NTB onsdag å få en forklaring på dette underforbruket fra Jernbaneverkets ledelse.

Til Riksrevisjonen opplyser Samferdselsdepartementet at det ikke var uventet at Statens vegvesen ikke klarte å bruke opp alle pengene i 2009. Departementet viser til at regjeringens tiltakspakke kom på toppen av en allerede betydelig økning i de ordinære bevilgningene.

– Jeg tar lærdom av denne saken. Det er en rekke uløste oppgaver både på bane og vei, og derfor har jeg skjerpet rapporteringsrutinene slik at vi får en mer jevnlig rapportering om situasjonen, sier Kleppa.

Hun mener departementet burde ha vært orientert om underforbruket tidligere, men finner ingen grunn til å kritisere etatene for at så ikke skjedde.

– Jeg kan ikke utelukke at det kan bli snakk om overføring av midler også til neste år, men da vil det være snakk om langt mindre beløp, sier hun. (ANB-NTB)