Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det viser en rapport fra det danske instituttet for framtidsforsikning. Årsaken til den overraskende konklusjonen er at Europa i en slik situasjon må importere mer gass fra Russland, som igjen vil måtte bruke mer kull hjemme.

– Dermed får vi en situasjon der mangelfull satsing på norsk sokkel faktisk vil bidra til å øke de globale CO2-utslippene, sier framtidsforsker Martin Kruse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han jobber ved Institutt for Fremtidsforskning i København, som på oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening har laget en rapport med fire framtidsscenarier for norsk petroleumsindustri og det norske samfunnet.

Hånd i hånd

– Om Norge har et virkelig ønske om å redusere CO2-utslippene, må reduksjonen gå hånd i hånd med et europeisk skifte til mer grønn energi. Hvis ikke, vil Norge bare bidra til å øke verdens CO2-utslipp, poengterer Kruse.

– Den norske klimadebatten blir til tider navlebeskuende og frakoblet resten av verden, sier OLFs administrerende direktør, Gro Brækken.

Den danske forskeren mener at et for stort fokus på CO2-kutt i Norge vil ha svært begrenset betydning i det globale bildet. Han viser til at den norske økningen i klimagassutslipp var 0,5 millioner tonn i året i perioden 2000–2007. I samme periode økte Kina sine utslipp med 443 millioner tonn i året.

Blir gissel

– Det er fare for at petroleumsindustrien blir tatt som gissel i den norske debatten om reduksjon av klimagasser. Faktum er at en beslutning om å satse mindre på norsk petroleumsnæring, vil kunne føre til økte, globale C02-utlipp, sier Kruse.

Olje- og gassnæringen er en bransje med svært langsiktige perspektiver. I gjennomsnitt går det 15 år fra et funn blir gjort til det er i produksjon og generer inntekter, nesten fire regjeringsperioder.

– Vi må ikke se oss blinde på marginale tiltak på hjemmebane når vi burde ha en langt mer offensiv internasjonal strategi. Et totalt karbonnøytralt Norge bidrar lite i verdenssammenheng. Som verdens reneste produsent, har Norge har et skrikende behov for politiske planer som strekker seg lengre enn fra valg til valg, sier Gro Brækken.

Må ta styring

Ringvirkningene fra olje- og gassnæringen påvirker hele det norske samfunnet. Allerede i 2015 vil næringen bidra med 58 milliarder færre kroner inn i statskassen enn i 2010.

– Vi har lenge hatt en politisk situasjon hvor trafikklysene har vist gult for norsk petroleumsnæring. Om våre politikere ikke makter å gjøre valg i dag, vil tiden velge for dem. Resultatet blir fallende inntekter for velferdsstaten og begrenset mulighet til å satse videre på Norge som energinasjon. Det gjelder også for fornybar energi, sier Brækken. (ANB)

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det viser en rapport fra det danske instituttet for framtidsforsikning. Årsaken til den overraskende konklusjonen er at Europa i en slik situasjon må importere mer gass fra Russland, som igjen vil måtte bruke mer kull hjemme.

– Dermed får vi en situasjon der mangelfull satsing på norsk sokkel faktisk vil bidra til å øke de globale CO2-utslippene, sier framtidsforsker Martin Kruse til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Han jobber ved Institutt for Fremtidsforskning i København, som på oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening har laget en rapport med fire framtidsscenarier for norsk petroleumsindustri og det norske samfunnet.

Hånd i hånd

– Om Norge har et virkelig ønske om å redusere CO2-utslippene, må reduksjonen gå hånd i hånd med et europeisk skifte til mer grønn energi. Hvis ikke, vil Norge bare bidra til å øke verdens CO2-utslipp, poengterer Kruse.

– Den norske klimadebatten blir til tider navlebeskuende og frakoblet resten av verden, sier OLFs administrerende direktør, Gro Brækken.

Den danske forskeren mener at et for stort fokus på CO2-kutt i Norge vil ha svært begrenset betydning i det globale bildet. Han viser til at den norske økningen i klimagassutslipp var 0,5 millioner tonn i året i perioden 2000–2007. I samme periode økte Kina sine utslipp med 443 millioner tonn i året.

Blir gissel

– Det er fare for at petroleumsindustrien blir tatt som gissel i den norske debatten om reduksjon av klimagasser. Faktum er at en beslutning om å satse mindre på norsk petroleumsnæring, vil kunne føre til økte, globale C02-utlipp, sier Kruse.

Olje- og gassnæringen er en bransje med svært langsiktige perspektiver. I gjennomsnitt går det 15 år fra et funn blir gjort til det er i produksjon og generer inntekter, nesten fire regjeringsperioder.

– Vi må ikke se oss blinde på marginale tiltak på hjemmebane når vi burde ha en langt mer offensiv internasjonal strategi. Et totalt karbonnøytralt Norge bidrar lite i verdenssammenheng. Som verdens reneste produsent, har Norge har et skrikende behov for politiske planer som strekker seg lengre enn fra valg til valg, sier Gro Brækken.

Må ta styring

Ringvirkningene fra olje- og gassnæringen påvirker hele det norske samfunnet. Allerede i 2015 vil næringen bidra med 58 milliarder færre kroner inn i statskassen enn i 2010.

– Vi har lenge hatt en politisk situasjon hvor trafikklysene har vist gult for norsk petroleumsnæring. Om våre politikere ikke makter å gjøre valg i dag, vil tiden velge for dem. Resultatet blir fallende inntekter for velferdsstaten og begrenset mulighet til å satse videre på Norge som energinasjon. Det gjelder også for fornybar energi, sier Brækken. (ANB)