Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

I mange år har Europa vært overrepresentert i IMF-styret. Åtte av totalt 24 styreplasser er reservert EU-land fordi deres innskudd i fondet har vært av en slik størrelse. De fire EU-landene Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har til sammen hatt 20 prosent av stemmetyngden.

Finansministrene og sentralbanksjefene i verdens 20 ledende industriland ble i helgen enige om å forandre på dette. G20-landene kom til enighet på toppmøtet i Sør-Korea om å overføre mer makt til folkerike land som er i rask vekst. Indias finansminister uttalte etterpå at noe annet ville ha ødelagt tilliten til institusjonen.

Stemmerettighetene i IMF-styret tildeles landene etter hvor mye penger den enkelte stat har skutt inn. Nå skal 6 prosent av stemmerettighetene overføres fra EU-land – Nederland og Belgia ventes å miste sine styreplasser – til voksende økonomier som er underrepresentert. De vil heretter få en formell innflytelse og stemmetyngde som samsvarer med deres økonomiske størrelse.

Kina rykker derfor fram fra sjette plass og blir det tredje mektigste landet etter USA og Japan. Tyskland, Frankrike og Storbritannia mister litt stemmeinnflytelse. India, Russland og Brasil vil heretter være blant de ti mektigste i styret. Også Tyrkia krabber oppover i makt og innflytelse.

Ifølge IMF-direktør Dominique Strauss-Kahn, med bakgrunn som sosialdemokratisk finansminister i Frankrike, er avgjørelsen historisk. Omstruktureringen skal ratifiseres av IMF, noe som kan ta bortimot et år. Reformen er den største noensinne siden IMF oppsto i 1944 under Bretton Woods-konferansen og vedtektene ble til året etter. Hensikten den gang var å få orden på verdensøkonomien etter 2. verdenskrig og stabilisere valutakursene.

G20-ministrene ble også enige om en innskjerping av regelverket for banker og andre store finansinstitusjoner, som blant annet ansees for å ha forårsaket den globale økonomiske krisen. G20-toppmøtet tok for første gang også et felles standpunkt i valutaspørsmålet, da finansministrene lovet å unngå å svekke sine valutaer for å styrke eksporten. Men mange kommentatorer er ikke beroliget. Fortsatt er faren til stede for konkurrerende devalueringer og en eskalering til global valutakrig.

Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

I mange år har Europa vært overrepresentert i IMF-styret. Åtte av totalt 24 styreplasser er reservert EU-land fordi deres innskudd i fondet har vært av en slik størrelse. De fire EU-landene Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har til sammen hatt 20 prosent av stemmetyngden.

Finansministrene og sentralbanksjefene i verdens 20 ledende industriland ble i helgen enige om å forandre på dette. G20-landene kom til enighet på toppmøtet i Sør-Korea om å overføre mer makt til folkerike land som er i rask vekst. Indias finansminister uttalte etterpå at noe annet ville ha ødelagt tilliten til institusjonen.

Stemmerettighetene i IMF-styret tildeles landene etter hvor mye penger den enkelte stat har skutt inn. Nå skal 6 prosent av stemmerettighetene overføres fra EU-land – Nederland og Belgia ventes å miste sine styreplasser – til voksende økonomier som er underrepresentert. De vil heretter få en formell innflytelse og stemmetyngde som samsvarer med deres økonomiske størrelse.

Kina rykker derfor fram fra sjette plass og blir det tredje mektigste landet etter USA og Japan. Tyskland, Frankrike og Storbritannia mister litt stemmeinnflytelse. India, Russland og Brasil vil heretter være blant de ti mektigste i styret. Også Tyrkia krabber oppover i makt og innflytelse.

Ifølge IMF-direktør Dominique Strauss-Kahn, med bakgrunn som sosialdemokratisk finansminister i Frankrike, er avgjørelsen historisk. Omstruktureringen skal ratifiseres av IMF, noe som kan ta bortimot et år. Reformen er den største noensinne siden IMF oppsto i 1944 under Bretton Woods-konferansen og vedtektene ble til året etter. Hensikten den gang var å få orden på verdensøkonomien etter 2. verdenskrig og stabilisere valutakursene.

G20-ministrene ble også enige om en innskjerping av regelverket for banker og andre store finansinstitusjoner, som blant annet ansees for å ha forårsaket den globale økonomiske krisen. G20-toppmøtet tok for første gang også et felles standpunkt i valutaspørsmålet, da finansministrene lovet å unngå å svekke sine valutaer for å styrke eksporten. Men mange kommentatorer er ikke beroliget. Fortsatt er faren til stede for konkurrerende devalueringer og en eskalering til global valutakrig.