KJELL WERNER

– Altfor mye makt blir overlatt til byråkratene og embetsverket. Og det er politikernes skyld, som har etterlatt seg et tomrom. Da er det naturlig at byråkratene fyller det tomrommet, sier Dagfinn Høybråten til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

KrF-lederen foreslår konkret å avskaffe embetsmannskomiteene som sorterer under de nordiske samarbeidsministrene.

– På den måten kan vi tvinge fram et reelt politisk arbeid i Nordisk råd. De nordiske politikerne mangler interesse og kraft til å sette dagsorden, sier stortingsrepresentanten som har mange års erfaring i nordisk samarbeid på det politiske planet.

I mer enn seks år satt Høybråten i det nordiske ministerrådet, og etter det har han sittet i selve Nordisk råd som en av 87 parlamentarikere. Han har til og med vært president i Nordisk råd i ett år.

Mange byråkrater

Høybråten mener at det også er for mange byråkrater på de årlige sesjonene.

– Da samles opp mot 1.000 mennesker, og nesten halvparten av disse kommer fra regjeringssiden medregnet embetsmenn og sakkyndige byråkrater, sier han og poengterer at sekretariatet i København selvsagt må være representert.

– Problemet er at mange av anbefalingene fra parlamentarikerne blir trenert av embetsverket og så til slutt av de fem nordiske samarbeidsministrene. Ministerrådet må komme parlamentarikerne mer i møte, sier Høybråten og kommer med et indirekte spark til fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Hviterussland

Høybråten har et eksempel på en sak hvor han mener byråkratiet har fått for mye makt:

– Nordisk råd vedtok i fjor enstemmig å opprette et informasjonskontor i Minsk for å støtte arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland, sier han og viser til at det allerede er slike informasjonskontorer i de tre baltiske landene.

– Så får jeg beskjed fra byråkratiet om at et informasjonskontor i Minsk ikke vil tjene opposisjonen i Hviterussland. Dette står i grell kontrast til det vi som parlamentarikere har kommet fram til gjennom tre års arbeid med saken, sier Høybåten.

Blir begravd

– Byråkrater skal ikke kunne trenere anbefalinger fra Nordisk råd som det er sterk politisk vilje om å gjennomføre, sier han og viser til at han i tiden som president opplevde at byråkrater la bort en anbefaling om å opprette nordiske lektorater ved høyskolen i Göteborg.

– Ett år etterpå fikk jeg beskjed fra en byråkrat om at dette ikke gikk. Jeg nektet å ta imot brevet, og har ennå ikke fått noe svar. Slike saker skaper stor frustrasjon i hele det politiske systemet til Nordisk råd. Hvis vi ikke gjør noe så vil Nordisk råd sakte men sikkert bli begravd i dokumenter og byråkrati, sier han.

Grensehindre

Høybråten mener Nordisk råd spiller en viktig rolle for å rive ned grensehindre mellom de nordiske landene.

– Innbyggerne i de ulike nordiske landene må oppleve at Norden reelt er ett område hvor det samme regelverket gjelder på flest mulig områder, sier han og peker på at det må gjelde når man flytter til et annet nordisk land for enten å jobbe eller gå på skole.

– Videre er det viktig å løfte nordisk språk og kultur. Norden må framstå som en solidarisk region overfor for eksempel Hviterussland, sier Høybråten. (ANB)