1.300 ledere i private selskaper og offentlige etater er spurt om de kan tenke seg å gi jobb til tidligere straffedømte. 69 prosent sier ja, men de tar et forbehold når det gjelder fengslingsårsaken. Fire prosent sier ja uten reservasjoner. 14 prosent sier klart nei.

Undersøkelsen er gjort av Respons for bemanningsselskapet Adecco.

– Norske sjefer ønsker å gi folk en ny sjanse når de har sonet sin straff og gjort opp for seg, sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco.

Stenger ikke døren

– Man må selvfølgelig vurdere hvem man ansetter og hvilken jobb vedkommende skal inn i. Ikke alle jobber egner seg for tidligere straffedømte. Men norske sjefer stenger ikke automatisk døren for folk som har sittet i fengsel, sier han.

I fjor ble 10000 personer løslatt fra norske fengsler, de fleste hadde sittet inne i mindre enn tre måneder.

– Vi anbefaler folk å være ærlige om tidligere straffbare forhold. Det nytter ikke å holde slikt skjult, og arbeidsgivere liker heller ikke å bli overrasket med slike fakta etter at de har ansatt en person, sier Øwre-Johnsen.

Undersøkelsen viser at ledere i bank og finans er mest skeptiske til personer med rulleblad. Bygningsindustrien skiller seg ut som klart mest positiv.

Gir optimisme

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet mener tallene gir grunn til optimisme.

– Jobb er svært viktig for en vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet. Når tre av fire sjefer er positive til å ansette ex-fanger, betyr det at mange arbeidsgivere sitter med erfaringer det kan være grunn til å bygge videre på, sier Moland Pedersen.

De som får seg jobb etter soning, har 63 prosent mindre risiko for å havne i fengsel igjen enn de som ikke får jobb, viser en studie fra Statistisk sentralbyrå. (ANB)

(Artikkelen er basert på en melding fra Newswire, som er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå.)

1.300 ledere i private selskaper og offentlige etater er spurt om de kan tenke seg å gi jobb til tidligere straffedømte. 69 prosent sier ja, men de tar et forbehold når det gjelder fengslingsårsaken. Fire prosent sier ja uten reservasjoner. 14 prosent sier klart nei.

Undersøkelsen er gjort av Respons for bemanningsselskapet Adecco.

– Norske sjefer ønsker å gi folk en ny sjanse når de har sonet sin straff og gjort opp for seg, sier konsernsjef Anders Øwre-Johnsen i Adecco.

Stenger ikke døren

– Man må selvfølgelig vurdere hvem man ansetter og hvilken jobb vedkommende skal inn i. Ikke alle jobber egner seg for tidligere straffedømte. Men norske sjefer stenger ikke automatisk døren for folk som har sittet i fengsel, sier han.

I fjor ble 10000 personer løslatt fra norske fengsler, de fleste hadde sittet inne i mindre enn tre måneder.

– Vi anbefaler folk å være ærlige om tidligere straffbare forhold. Det nytter ikke å holde slikt skjult, og arbeidsgivere liker heller ikke å bli overrasket med slike fakta etter at de har ansatt en person, sier Øwre-Johnsen.

Undersøkelsen viser at ledere i bank og finans er mest skeptiske til personer med rulleblad. Bygningsindustrien skiller seg ut som klart mest positiv.

Gir optimisme

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet mener tallene gir grunn til optimisme.

– Jobb er svært viktig for en vellykket tilbakeføring av straffedømte til samfunnet. Når tre av fire sjefer er positive til å ansette ex-fanger, betyr det at mange arbeidsgivere sitter med erfaringer det kan være grunn til å bygge videre på, sier Moland Pedersen.

De som får seg jobb etter soning, har 63 prosent mindre risiko for å havne i fengsel igjen enn de som ikke får jobb, viser en studie fra Statistisk sentralbyrå. (ANB)

(Artikkelen er basert på en melding fra Newswire, som er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå.)