Canada er en stor nasjon. Rik på ressurser, med en høy levestandard, utmerker seg som fredsmekler, er en flerkulturell rollemodell og har en velfortjent plass under multinasjonale forhandlinger”, fastslo Vancouver Sun i en lederkommentar.

Nasjonal stolthet er langt fra det samme som nasjonalisme eller selvgodhet. Og i likhet med Canada har Norge mye det er lov å være stolt av. Men ingenting av det er unikt norsk, selv om vi i festtaler liker å tro det. Om noe kan vi vifte med flagget og være godt fornøyd med å ha videreforedlet og så langt holdt fast ved, en samfunnsmodell som sikrer alle velferd, trygghet og likhet. Men det er en organisering som bare kan overleve så lenge ”alle” bidrar etter evne og opplever det som rettferdig og egennyttig.

De objektive norske verdiene eksisterer ikke; like lite som de flamske eller kinesiske. Og kulturen vår er formet gjennom tusenår med påvirkning fra hele verden. Utspillet fra Fremskrittspartiets Christian Tybring Gjedde i en kronikk i Aftenposten, om hvordan et flerkulturelt samfunn vil rive Norge i filler, er derfor kunnskapsløst. ”Vi tror ikke noe på flerkultur. Vi tror det er en drøm fra Disneyland”, er en konstatering som er så dum at Aftenpostens debattredaktør nesten burde vernet Tybring Gjedde mot seg selv. Men dette er ikke noe å le av. For det er ikke hva stortingsrepresentanten skriver som er det sentrale. Budskapet mellom linjene er nemlig velkjent. Her er det fremmedfrykten som skal blåses til livet igjen. Velgerne skal skremmes tilbake til Fremskittspartiet.

Det er en utfordring fagbevegelsen må ta på alvor. For mange av slagene vil stå ute på arbeidsplassene og hjemme rundt middagsbordet. Og da er det helt avgjørende at de fagorganiserte vet at dette faktisk dreier seg om den norske samfunnsmodellen og det verdigrunnlaget som den er tuftet på. Vi snakker om likhet og frihet, rettferdighet, solidaritet, fellesskap, toleranse og mangfold, ytringsfrihet og demokrati. Det har ingenting med norske verdier å gjøre. Dette er innholdet i en samfunnskontrakt som alle i landet er bundet av, enten man heter Tybring Gjedde eller Singh. Og dette er verdier som fagorganiserte over hele verden kjemper for å oppnå i sine land. Det forplikter norsk fagbevegelse til ikke å tape kampen på hjemmebane.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 13/2010)