Krever utelivs-sanksjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet krever nå flere kontroller og sanksjoner mot utesteder for å bli kvitt diskriminering i utelivet.
christina.halvorsen@anb.no
Nye undersøkelser fra Antirasistisk senter og Oslo kommune viser at det foregår diskriminering av personer med minoritetsbakgrunn på utesteder.
Unnskyldninger som gjesteliste, kleskode og privat fest forekommer når personer med minoritetsbakgrunn blir avvist på utesteder, viser undersøkelsene, som har brukt en kontrollgruppe med etnisk norske personer på de samme utestedene. I tilfellene der det har blitt konkludert med diskriminering, har de etnisk norske sluppet inn, men ikke personene med minoritetsbakgrunn, til tross for at de etnisk norske heller ikke for eksempel har stått på noen gjesteliste.
– Vi er i 2010, og dette skjer ennå. Jeg krever nå flere tester, flere kontroller og flere sanksjoner, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Skjenkebevillingen mer hellig
Ørstavik viser til at ingen utesteder per i dag har mistet skjenkebevillingen på grunn av diskriminering, til tross for at lovverket åpner for dette.
– Dette viser at skjenkebevillingen er mer hellig enn retten til å gå på byen, mener Ørstavik.
Ombudet arrangerte mandag, i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet konferansen «Et uteliv for alle?». Konferansen handlet om all diskriminering, enten på grunnlag av etnisitet, nedsatt funksjonsevne, kjønn, seksuell legning eller annet.
Vil ha merkeordning
Ørstavik, som mener diskriminering ikke bare er et problem i Oslos uteliv, men trolig generelt, foreslår nå også en merkeordning for utesteder.
– Dette kan være en type «svanemerking», som betyr at «dette utestedet driver ikke med diskriminering», sier hun.
Barne- likestillings, og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) sier temaet handler om mer enn alles rett til å more seg en fredagskveld.
– Det handler om hvorvidt alle møtes med den samme respekten i dette samfunnet. Vi skal ikke ha det sånn at ungdom blir nektet adgang på grunn av en forventning om at de ikke passer inn. Vi er nødt til å slå ned på det, sier han.
– Meld fra!
Men likestillings- og diskrimineringsombudet mottar få saker som handler om diskriminering i utelivet.
– Mange vegrer seg nok for å melde fra, trolig fordi det oppleves så krenkende og sårende, men vi er avhengig av at noen orker å gjøre det. Ta kontakt med politiet, ombudet eller likestillings- og diskrimineringsnemda, oppfordrer Lysbakken.
På byen i rullestol?
Lysbakken oppfordrer også norske kommuner til å benytte de virkemidlene som finnes.
– Alle kommuner skal håndheve bestemmelsene i alkoholloven dersom det forekommer gjentatt diskriminering. Bestemmelsene følges opp i liten grad i dag. Derfor sier jeg til kommunene: Bruk de mulighetene dere har. Det er et veldig konkret verktøy for å gi bransjen tydelige signaler, sier Lysbakken, som lover at også departementet hans skal jobbe med konkrete tiltak.
Lysbakken takket også ja til en invitasjon fra salen om å bli med på et utested for å se selv hvor vanskelig det er for personer i for eksempel rullestol å delta i utelivet.
Harde reaksjoner
Tidligere dørvakt Daniel Azovad mener problemet med rasisme i utelivsbransjen har blitt bedre.
– Alle dørvakter må blant annet nå være godkjent av politiet for å jobbe i døra, sier han.
For å forebygge diskriminering mener også Azovad det beste er harde reaksjoner mot de som gjør det, bedre opplæring for dørvakter og bedre samarbeid med politiet. (ANB)