Men det er store forskjeller på tilbudet; ikke minst mellom arbeidstakere i offentlig og privat sektor, viser en ny undersøkelse som InFact har gjennomført for bemanningsselskapet Xtra personell.

Den årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser at 65,7 prosent av oss får tilbud om julebord helt eller delvis betalt av jobben. Litt over halvparten av dem som har et julebordtilbud, må selv bidra noe fra egen lomme, mens 45 prosent får julebordet fullfinansiert.

Flott tradisjon, men...

– Vi har gjennomført tilsvarende undersøkelse noen år nå, og ingenting tyder på at julebordet er på vikende front, sier administrerende direktør Kristian Fæste i Xtra personell.

– I utgangspunktet er det en flott tradisjon som bidrar til å bygge fellesskapsfølelse og samhold i bedrifter. Men for å arrangere et vellykket julebord, bør en legge opp til flere aktiviteter enn fri flyt av alkohol.

Private på topp

Det er klare forskjeller mellom privat og offentlig sektor – og mellom ulike bransjer.

Hver tredje statsansatte får ikke en eneste krone til julebord, mens 59,1 prosent får det helt eller delvis dekket. I privat sektor vanker det derimot julebord på 72,1 prosent av arbeidstakerne.

Det er også et langt større antall private arbeidsgivere som fullfinansierer julebordet for sine ansatte enn tilfellet er i det offentlige.

De desiderte julebordtaperne finner vi i offentlig helsevesen: Her kan mindre enn halvparten av de ansatte – 47,5 prosent – glede seg til julebord.

Overrasker ikke

– Dette overrasker ikke, sier Fæste.

– Julebordtradisjonen står ikke like sterkt i det offentlige, og i knappe budsjettider er nok ikke finansiering av julebord det som prioriteres øverst. Samtidig er det viktig å vise at en setter pris på sine medarbeidere, og jeg tror mange flere av de hardtarbeidende ansatte i helsevesenet hadde fortjent en koselig julemiddag på arbeidsgivers regning.

Oslo og Akershus

I Oslo får 71,6 prosent dekket julebordet, mens 71,5 prosent oppgir det samme i Akershus. Julebordglade trøndere og bergensere har litt mindre grunn til å glede seg til julebordet:

I Hordaland og Trøndelag får henholdsvis 61,2 prosent og 62,5 prosent julebord. For Trøndelagsfylkene er dette en kraftig tilbakegang fra fjoråret. Da tronet regionen på julebordtoppen. 76,7 prosent av arbeidstakerne oppga da at jobben betalte julebordet.

God IT-jul

Det er bedrifter innenfor bank/finans og IT som er mest spandable.

I førstnevnte sektor får 82,5 prosent av de ansatte sponset julebord, mens IT-bransjen kan smykke seg med den største julebordfrekvensen av alle: 84,8 prosent får julebord, og for så mange som tre av fire - 76,1 prosent – tar jobben hele regningen.

At det ikke svinges med sparekniven i norsk IT-bransje ser en også dersom tallene sammenliknes med Sverige. Der får nemlig bare 57,8 prosent av de IT-ansatte julebordet dekket. (ANB)

Men det er store forskjeller på tilbudet; ikke minst mellom arbeidstakere i offentlig og privat sektor, viser en ny undersøkelse som InFact har gjennomført for bemanningsselskapet Xtra personell.

Den årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser at 65,7 prosent av oss får tilbud om julebord helt eller delvis betalt av jobben. Litt over halvparten av dem som har et julebordtilbud, må selv bidra noe fra egen lomme, mens 45 prosent får julebordet fullfinansiert.

Flott tradisjon, men...

– Vi har gjennomført tilsvarende undersøkelse noen år nå, og ingenting tyder på at julebordet er på vikende front, sier administrerende direktør Kristian Fæste i Xtra personell.

– I utgangspunktet er det en flott tradisjon som bidrar til å bygge fellesskapsfølelse og samhold i bedrifter. Men for å arrangere et vellykket julebord, bør en legge opp til flere aktiviteter enn fri flyt av alkohol.

Private på topp

Det er klare forskjeller mellom privat og offentlig sektor – og mellom ulike bransjer.

Hver tredje statsansatte får ikke en eneste krone til julebord, mens 59,1 prosent får det helt eller delvis dekket. I privat sektor vanker det derimot julebord på 72,1 prosent av arbeidstakerne.

Det er også et langt større antall private arbeidsgivere som fullfinansierer julebordet for sine ansatte enn tilfellet er i det offentlige.

De desiderte julebordtaperne finner vi i offentlig helsevesen: Her kan mindre enn halvparten av de ansatte – 47,5 prosent – glede seg til julebord.

Overrasker ikke

– Dette overrasker ikke, sier Fæste.

– Julebordtradisjonen står ikke like sterkt i det offentlige, og i knappe budsjettider er nok ikke finansiering av julebord det som prioriteres øverst. Samtidig er det viktig å vise at en setter pris på sine medarbeidere, og jeg tror mange flere av de hardtarbeidende ansatte i helsevesenet hadde fortjent en koselig julemiddag på arbeidsgivers regning.

Oslo og Akershus

I Oslo får 71,6 prosent dekket julebordet, mens 71,5 prosent oppgir det samme i Akershus. Julebordglade trøndere og bergensere har litt mindre grunn til å glede seg til julebordet:

I Hordaland og Trøndelag får henholdsvis 61,2 prosent og 62,5 prosent julebord. For Trøndelagsfylkene er dette en kraftig tilbakegang fra fjoråret. Da tronet regionen på julebordtoppen. 76,7 prosent av arbeidstakerne oppga da at jobben betalte julebordet.

God IT-jul

Det er bedrifter innenfor bank/finans og IT som er mest spandable.

I førstnevnte sektor får 82,5 prosent av de ansatte sponset julebord, mens IT-bransjen kan smykke seg med den største julebordfrekvensen av alle: 84,8 prosent får julebord, og for så mange som tre av fire - 76,1 prosent – tar jobben hele regningen.

At det ikke svinges med sparekniven i norsk IT-bransje ser en også dersom tallene sammenliknes med Sverige. Der får nemlig bare 57,8 prosent av de IT-ansatte julebordet dekket. (ANB)