Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Store deler av norske TV-seere får TV gjennom kabel-TV. Dette er også etter hvert blitt den viktigste distribusjonskanalen for bredbånd og etter hvert også fasttelefoni.

For snart 20 år siden ble strømselgerne skilt fra netteierne. I den grad strømleverandørene også eide nettet skulle dette skilles i to ulike selskap. Den samme utviklingen har skjedd innenfor fasttelefoni. Selv om det er én eier av kobberet fram til husveggen er det mulig for flere ulike leverandører av telefonitjenester. Også i jernbanedriften er trafikken skilt fra dem som eier sporet.

Men slik er det ikke kabel-TV. Rett nok har utbyggingen av det digitale bakkenettet gjort at kabel-TV-leverandørene har fått konkurranse på å levere TV-signaler. Men noen reell konkurrent til kabel-TV er ikke dette.

Kabel-TV i Norge har dels vært et dugnadsarbeid og dels bygd ut av store aktører som Telenor og Janco. I de seinere åra har utbyggingen av fibernettet ført til at for eksempel Altibox med utgangspunkt i Lyse-konsernet i Stavanger, har tatt opp konkurransen med de tradisjonelle kabel-TV-leverandørene.

Men problemstillingen forblir den samme enten det er Canal Digital, Get eller Altibox. De eier nettet og ingen andre leverandører slipper til på det.

Post- og teletilsynet skriver på sine nettsider: «Formålet med kabel-TV-reguleringa er å leggje grunnlaget for effektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillande spreiing av tenester i kabel-TV-nett. Det høyrer med til dette å leggje til rette for konkurranse ved leveranse av tenester i kabel-TV-nett og medverke til auka valfridom for sluttbrukarane av nettet.»

Hvorfor skjer ikke dette? Hvorfor har jeg ingen valgfrihet?

Hvorfor er jeg avhengig av at Get, som er eid av tre private utenlandske investeringsselskaper Quadrangle, GS Capital Partners og Candover, skal forhandle avtale med fotballforbundet når jeg vil se en fotballandskamp. Hvorfor kan jeg ikke da bare velge Altibox eller Canal Digital hvis Get ikke får til en avtale?

Norske myndigheter la ned stor energi på å få til konkurranse eller rettere «konkurranse» på leveranse av strøm. Å ha konkurranse på strøm er meningsløst. Om varen er kjøpt fra Ustekveikja, Kvam eller Hafslund så er varen identisk. (Hvis BKK hadde levert 50 Hz, mens Lyse hadde reklamert med at deres strøm er raskere, 55Hz hadde det blitt et skikkelig smell).

Men på et område hvor det virkelig kan forekomme kvalitetsforskjeller, er det ingen konkurranse, uten om den naturlige konkurransen som eksisterer mellom ulike teknologier basert på ulike infrastrukturer.

Hvorfor er det ikke sånn at jeg kan fri meg fra Get-helvete etter å ha tilbrakt en halv dag med å vente på respons fra «help»-desken?

Kanskje vil vår digitale framtid løse problemet, men inntil nå er jeg fanget, bastet og bundet til en leverandør.

Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Store deler av norske TV-seere får TV gjennom kabel-TV. Dette er også etter hvert blitt den viktigste distribusjonskanalen for bredbånd og etter hvert også fasttelefoni.

For snart 20 år siden ble strømselgerne skilt fra netteierne. I den grad strømleverandørene også eide nettet skulle dette skilles i to ulike selskap. Den samme utviklingen har skjedd innenfor fasttelefoni. Selv om det er én eier av kobberet fram til husveggen er det mulig for flere ulike leverandører av telefonitjenester. Også i jernbanedriften er trafikken skilt fra dem som eier sporet.

Men slik er det ikke kabel-TV. Rett nok har utbyggingen av det digitale bakkenettet gjort at kabel-TV-leverandørene har fått konkurranse på å levere TV-signaler. Men noen reell konkurrent til kabel-TV er ikke dette.

Kabel-TV i Norge har dels vært et dugnadsarbeid og dels bygd ut av store aktører som Telenor og Janco. I de seinere åra har utbyggingen av fibernettet ført til at for eksempel Altibox med utgangspunkt i Lyse-konsernet i Stavanger, har tatt opp konkurransen med de tradisjonelle kabel-TV-leverandørene.

Men problemstillingen forblir den samme enten det er Canal Digital, Get eller Altibox. De eier nettet og ingen andre leverandører slipper til på det.

Post- og teletilsynet skriver på sine nettsider: «Formålet med kabel-TV-reguleringa er å leggje grunnlaget for effektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillande spreiing av tenester i kabel-TV-nett. Det høyrer med til dette å leggje til rette for konkurranse ved leveranse av tenester i kabel-TV-nett og medverke til auka valfridom for sluttbrukarane av nettet.»

Hvorfor skjer ikke dette? Hvorfor har jeg ingen valgfrihet?

Hvorfor er jeg avhengig av at Get, som er eid av tre private utenlandske investeringsselskaper Quadrangle, GS Capital Partners og Candover, skal forhandle avtale med fotballforbundet når jeg vil se en fotballandskamp. Hvorfor kan jeg ikke da bare velge Altibox eller Canal Digital hvis Get ikke får til en avtale?

Norske myndigheter la ned stor energi på å få til konkurranse eller rettere «konkurranse» på leveranse av strøm. Å ha konkurranse på strøm er meningsløst. Om varen er kjøpt fra Ustekveikja, Kvam eller Hafslund så er varen identisk. (Hvis BKK hadde levert 50 Hz, mens Lyse hadde reklamert med at deres strøm er raskere, 55Hz hadde det blitt et skikkelig smell).

Men på et område hvor det virkelig kan forekomme kvalitetsforskjeller, er det ingen konkurranse, uten om den naturlige konkurransen som eksisterer mellom ulike teknologier basert på ulike infrastrukturer.

Hvorfor er det ikke sånn at jeg kan fri meg fra Get-helvete etter å ha tilbrakt en halv dag med å vente på respons fra «help»-desken?

Kanskje vil vår digitale framtid løse problemet, men inntil nå er jeg fanget, bastet og bundet til en leverandør.