Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det kommer sterke meldinger fra det internasjonale samfunn om dagen. En av dem kommer fra USA, der Israel blir tilbudt gratis jagerfly av mest avanserte type for 90 dagers stans i byggingen på palestinsk område. Så langt er altså den internasjonale lammelsen og unnfallenheten overfor Israel kommet.

Noe av det sterkeste med denne historien er at israelske hauker kaller det en «felle». De får 200 millioner kroner per dag for å vente litt med byggingen på okkupert område. En felle!! Palestinerne på sin side mener USA må anerkjenne 1967-grensene hvis de ikke klarer å overtale israelerne til å stanse byggingen av bosettinger.

Palestinerne anser at den halve millionen med israelere som bor i de 120 bosettingene inne på palestinsk jord, på det okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem, utgjør en trussel mot en framtidig selvstendig palestinsk stat. Det er forsiktig sagt. Det er nok av informasjon om hvilket helvete palestinerne er utsatt for i forbindelse med okkupasjonen og eksistensen av bosettinger i deres landområde. Det dreier seg om veisperringer, kontroll, nedverdigelse, skremmeskudd og rene drap. Det dreier seg om veier som bare israelerne får ta i bruk, og det handler om en mur som hindrer palestinere å oppsøke sine egne eiendommer.

Hele verdenssamfunnet, inkludert USA, mener bosettingene er ulovlige. Likevel har byggingen av bosettinger økt under hver eneste israelske regjering siden okkupasjonen begynte i 1967, ifølge NTB.

Forhandlinger og sterke politiske fordømmelser overfor Israel er prøvd ut i bestrebelsene på å gi palestinerne et verdig liv innen egen stat. Intet har ført fram, snarere tvert imot. Okkupasjonen har økt i styrke i form av stadig flere israelske bosettere. Men når spørsmålet av boikott av Israel kommer på bane, blir alt veldig vanskelig.

Ja, vel. La gå med at det er problematiske avveininger. I spørsmålet om å boikotte varer fra de israelske bosettingene, kan israelerne si at de er produsert utenfor, merke om og gjøre det vanskelig å vite hvor varene egentlig kommer fra. Om kulturboikott kan man si at da avskjærer man kontakten med gode krefter innenfor det israelske samfunnet.

Det viktigste er likevel at tiden går, og intet positivt skjer i spørsmålet om å gi palestinerne et verdig liv. I går sendte NTB ut en melding, «Fakta om sanksjonene mot Burma». Der har det vist seg at det ikke har vært så vanskelig. EU innførte sanksjoner mot Burma i 1996. De omfattet eksport av våpen og utstyr som man mente kunne brukes til å undertrykke befolkningen!! USA innførte sanksjoner etter at juntaen slo ned et studentopprør i 1988 (jfr Israels krig mot Gaza i 2008/2009). Siden 1997 har det vært forbudt for amerikanske borgere og selskaper å investere i Burma. I 2003 ble all import fra Burma forbudt, finanstransaksjoner begrenset og midlene til burmesiske finansinstitusjoner sperret. Også Australia, Canada og New Zealand har innført ulike former for sanksjoner mot Burma.

Det er med andre ord mulig å få til noe hvis viljen er til stede.

Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det kommer sterke meldinger fra det internasjonale samfunn om dagen. En av dem kommer fra USA, der Israel blir tilbudt gratis jagerfly av mest avanserte type for 90 dagers stans i byggingen på palestinsk område. Så langt er altså den internasjonale lammelsen og unnfallenheten overfor Israel kommet.

Noe av det sterkeste med denne historien er at israelske hauker kaller det en «felle». De får 200 millioner kroner per dag for å vente litt med byggingen på okkupert område. En felle!! Palestinerne på sin side mener USA må anerkjenne 1967-grensene hvis de ikke klarer å overtale israelerne til å stanse byggingen av bosettinger.

Palestinerne anser at den halve millionen med israelere som bor i de 120 bosettingene inne på palestinsk jord, på det okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem, utgjør en trussel mot en framtidig selvstendig palestinsk stat. Det er forsiktig sagt. Det er nok av informasjon om hvilket helvete palestinerne er utsatt for i forbindelse med okkupasjonen og eksistensen av bosettinger i deres landområde. Det dreier seg om veisperringer, kontroll, nedverdigelse, skremmeskudd og rene drap. Det dreier seg om veier som bare israelerne får ta i bruk, og det handler om en mur som hindrer palestinere å oppsøke sine egne eiendommer.

Hele verdenssamfunnet, inkludert USA, mener bosettingene er ulovlige. Likevel har byggingen av bosettinger økt under hver eneste israelske regjering siden okkupasjonen begynte i 1967, ifølge NTB.

Forhandlinger og sterke politiske fordømmelser overfor Israel er prøvd ut i bestrebelsene på å gi palestinerne et verdig liv innen egen stat. Intet har ført fram, snarere tvert imot. Okkupasjonen har økt i styrke i form av stadig flere israelske bosettere. Men når spørsmålet av boikott av Israel kommer på bane, blir alt veldig vanskelig.

Ja, vel. La gå med at det er problematiske avveininger. I spørsmålet om å boikotte varer fra de israelske bosettingene, kan israelerne si at de er produsert utenfor, merke om og gjøre det vanskelig å vite hvor varene egentlig kommer fra. Om kulturboikott kan man si at da avskjærer man kontakten med gode krefter innenfor det israelske samfunnet.

Det viktigste er likevel at tiden går, og intet positivt skjer i spørsmålet om å gi palestinerne et verdig liv. I går sendte NTB ut en melding, «Fakta om sanksjonene mot Burma». Der har det vist seg at det ikke har vært så vanskelig. EU innførte sanksjoner mot Burma i 1996. De omfattet eksport av våpen og utstyr som man mente kunne brukes til å undertrykke befolkningen!! USA innførte sanksjoner etter at juntaen slo ned et studentopprør i 1988 (jfr Israels krig mot Gaza i 2008/2009). Siden 1997 har det vært forbudt for amerikanske borgere og selskaper å investere i Burma. I 2003 ble all import fra Burma forbudt, finanstransaksjoner begrenset og midlene til burmesiske finansinstitusjoner sperret. Også Australia, Canada og New Zealand har innført ulike former for sanksjoner mot Burma.

Det er med andre ord mulig å få til noe hvis viljen er til stede.