En organisasjons sikkerhetskultur kan nemlig både fremme og hemme sikkerheten, viser en ny doktoravhandling.

– I en planleggingsfase kan det virke uheldig å ta ting på sparket og improvisere, men i en krisesituasjon kan det være denne evnen hos de ansatte, som sørger for at man overlever.

Det skriver Tor-Olav Nævestad ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo i sin ferske doktorgradsavhandling.

Felles forventning

I alle organisasjoner har man felles forventninger om risiko og risikoforebygging. Men når oppmerksomheten rettes mot bestemte farer, risikerer man å overse andre, mener Nævestad.

– Det sentrale spørsmålet er da om man har prosedyrer for – og øver på – de riktige farescenarioene, sier han.

Høyrisiko

Nævestad har sett spesielt på sikkerhetskulturen ved norske oljeplattformer, skriver Forskning.no.

– Med sin avanserte teknologi, utgjør oljeinstallasjoner en spesielt sammensatt situasjon. Styring av risiko i slike systemer er komplisert og mulighetene for ulykker mange. Den norske oljebransjen er ledende innenfor helse, miljø og sikkerhet, sier han.

På tross av dette, har man i de senere årene opplevd alvorlige situasjoner på norske plattformer.

Snorre A

Nævestad har sett spesielt på to ulykker; blant annet gassutblåsningen på Snorre A plattformen i 2004.

De involverte på Snorre A opplevde en utblåsning verken de eller planleggerne av brønnoperasjonen hadde forestilt seg.

Plattformsjefen, som hadde stor tillit blant de 35 som ble igjen på plattformen, måtte derfor sette i gang en kreativ kriseledelsesprosess som de handlet etter de neste 12 timene.

Bra – og dårlig

Årsaksanalysen av Snorre A-utblåsningen konkluderte med at det var de samme kulturelle trekkene som forårsaket utblåsningen, som satte de gjenværende på plattformen i stand til å håndtere den.

– Sett mot en slik bakgrunn er ikke sikkerhetskultur enten bare bra eller bare dårlig. Det er gjerne begge deler, sier Nævestad. (ANB)

En organisasjons sikkerhetskultur kan nemlig både fremme og hemme sikkerheten, viser en ny doktoravhandling.

– I en planleggingsfase kan det virke uheldig å ta ting på sparket og improvisere, men i en krisesituasjon kan det være denne evnen hos de ansatte, som sørger for at man overlever.

Det skriver Tor-Olav Nævestad ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur på Universitetet i Oslo i sin ferske doktorgradsavhandling.

Felles forventning

I alle organisasjoner har man felles forventninger om risiko og risikoforebygging. Men når oppmerksomheten rettes mot bestemte farer, risikerer man å overse andre, mener Nævestad.

– Det sentrale spørsmålet er da om man har prosedyrer for – og øver på – de riktige farescenarioene, sier han.

Høyrisiko

Nævestad har sett spesielt på sikkerhetskulturen ved norske oljeplattformer, skriver Forskning.no.

– Med sin avanserte teknologi, utgjør oljeinstallasjoner en spesielt sammensatt situasjon. Styring av risiko i slike systemer er komplisert og mulighetene for ulykker mange. Den norske oljebransjen er ledende innenfor helse, miljø og sikkerhet, sier han.

På tross av dette, har man i de senere årene opplevd alvorlige situasjoner på norske plattformer.

Snorre A

Nævestad har sett spesielt på to ulykker; blant annet gassutblåsningen på Snorre A plattformen i 2004.

De involverte på Snorre A opplevde en utblåsning verken de eller planleggerne av brønnoperasjonen hadde forestilt seg.

Plattformsjefen, som hadde stor tillit blant de 35 som ble igjen på plattformen, måtte derfor sette i gang en kreativ kriseledelsesprosess som de handlet etter de neste 12 timene.

Bra – og dårlig

Årsaksanalysen av Snorre A-utblåsningen konkluderte med at det var de samme kulturelle trekkene som forårsaket utblåsningen, som satte de gjenværende på plattformen i stand til å håndtere den.

– Sett mot en slik bakgrunn er ikke sikkerhetskultur enten bare bra eller bare dårlig. Det er gjerne begge deler, sier Nævestad. (ANB)