LOs uføre
LOs ledelse snakker mer enn gjerne med venstresiden i politikken, men hvordan er det med LOs egen venstreside?
linesch@lo-media.no
Min gode venninne satte kaffen i halsen da hun leste Aftenposten onsdag morgen.
«De har meninger om det meste», uttalte LOs leder Roar Flåthen om den såkalte venstresiden i egen organisasjon. (Og vi snakker altså nå om den interne striden i LO i spørsmålet om ny uførepensjon)
- Hvordan kan han si noe sånt? Om medlemmene? Om de tillitsvalgte? Det går ikke an å behandle dem slik, offentlig! Heller ikke internt, forresten.
Sa min venninne. Og hun var ikke alene om å reagere. Ingen av dem LO-medlemmer, men kjennere av organisasjonsliv.
I dagens utgave av LO-Aktuelt (nr 19/2010) uttaler nestleder Tor-Arne Solbakken seg slik om LOs venstreside:
«At noen ute er av en mer aksjonsorientert legning vet vi, men vi kan ikke primært forholde oss til det».
Uttalelsen som også har vært publisert her på FriFagbevegelse.no førte til kommentarer om at Solbakken uttrykte liten respekt for lokale tillitsvalgte og medlemmer.
Å gi og ta kritikk er vanskelig. Å takle kritikk er kanskje enda vanskeligere. Også for ledere, ja - kanskje ikke minst for ledere. SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø for tre år siden viste at hver tredje leder ikke tåler kritiske spørsmål.
Men frykt ikke, for rådene er mange – om kanskje ikke alle like gode. Her er noen utvalgte råd til de stridene parter i LO. Ikke nye, men ting tyder på at vi tilstadighet må minnes om hvordan snakke med – og ikke til – hverandre.
De første rådene går til LOs ledelse og er «Gode råd når du får kritikk»:
– Lytt og spør: Lytt til kritikken, og lytt ordentlig. Det kan hende at medlemmene kan og vil bidra med noe.
– Ikke gå i forsvar: Bruk hodet, ikke magefølelsen. Ikke gå i akutt selvforsvar. Du skal forsvare LOs medlemmer - alle LOs medlemmer, også venstresiden.
– Bruk kritikken: En kampvillig og samlet organisasjon gir styrke i forhandlingssituasjoner. Og kanskje trengs de «aksjonsorienterte» nettopp nå, og ikke minst hvis LOs krav ikke når fram til politikerne. Å be de «aksjonsorienterte» om hjelp når slaget virkelig er tapt, kan være for sent.
– Vær bevisst form og ordvalg: Å gi karakteristikker som «de har meninger om det meste» gir ikke inntrykk av å ta kritikerne seriøst.
– Snakk enkelt ...tydelig og klart. Å skape forvirring om budskapet, slik en NRK-reportasje gjorde her tidligere i uken, gir unødvendig uro i rekkene.
– Snakk med dem det gjelder: Snakk gjerne med Ap i «lukkede» rom, men glem ikke dem det gjelder. Vær tilgjengelig. Åpen. Og i dagens samfunn handler dette også om å «stå på krava for medlemmene» i mediene.
De neste rådene går til venstresiden, og er «Gode råd når du gir kritikk»:
– Det er lov å si fra …og det er nødvendig og lurt, men husk at du trenger ikke å si fra om absolutt alt, hele tiden.
– Gi blaffen i kjøreregler om nødvendig …men vær klar over at det ikke alltid fører noe godt med seg
– Vær bevisst form og ordvalg: Å karakterisere LOs leder «er som å snakke til et barn – du må snakke tydelig», er ikke ord som inviterer til dialog.
– Få tak i den andres intensjon: Kan det være at LO-ledelsens hensikt tross alt er god?
– Vit når du skal holde kjeft: På et tidspunkt i prosessen er det kanskje på tide å slutte rekker, på ordentlig?
– Ha tillit til ledelsen: LOs leder ble valgt av en samlet kongress. Han ble gitt tillit og den tilliten må han få uttøve sitt verv med. Mistillit leker vi ikke med, da skal det sies fra på en ordenlig og skikkelig måte.
Til slutt – kanskje et godt råd til begge: Snakk sammen! Rydd opp! Ta en kopp kaffe sammen – jeg spanderer! - og merk: Det er fortsatt lov til å være uenig etter kaffen er drukket, men da er det verste trykket kanskje borte?