Høyre advarer Ap mot å ta støtte for gitt.

Helt til det siste har det vært uklart når regjeringen ville ta denne saken til Stortinget, men etter det NTB forstår, blir den fremmet i statsråd fredag, kort tid før fredsprisseremonien begynner i Oslo Rådhus.

Dissens

Regjeringspartiene SV og Sp har for lengst varslet dissens, med den begrunnelse at svekkelsen av personvernet ikke står i forhold til de påståtte gevinstene som politiet får ved å overvåke all trafikk knyttet til bruk av mobiltelefon, e-post og internett.

Alle de øvrige partiene på Stortinget, bortsett fra Høyre, er klare motstandere. Høyres saksansvarlige, Trond Helleland, bekrefter at det er gitt signaler fra regjeringen om at saken blir fremmet før jul, men ingenting om innholdet.

Solo

– Arbeiderpartiet har valgt å kjøre solo, og vi er helt i det uvisse når det gjelder selve innholdet. Det har ikke vært noen kontakt om realitetene rundt direktivet. Men Arbeiderpartiet vet jo hvor de må gå for å få støtte. Jeg håper de har tatt høyde for det, sier Helleland til NTB.

Frps leder Siv Jensen sier til VG Nett at Ap kan se langt etter støtte der i gården, og det er heller ikke aktuelt å fristille Frp-representantene i denne saken.

Høyre hadde helst sett at regjeringen ventet med å fremme saken til det blir klart hva revisjonen i EU fører til av endringer i direktivet.

– Vi forventer at regjeringen gir en god begrunnelse for at man ikke kan vente på dette arbeidet. Våre krav ligger uansett fast. Flere av punktene i høringsforslaget må endres i retning av bedre personvern for at vi skal kunne gi vår støtte, sier Helleland.

Høyre er splittet i saken, og en fraksjon på fire-fem stortingsrepresentanter er markante motstandere, blant dem Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen.

Press

Direktivet er omstridt i EU, selv om det nå er innlemmet i lovverket i de fleste av medlemslandene. EU-kommisjonen presser på at Norge også skal implementere det EØS-gyldige direktivet.

DLD gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata om bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig. Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder.

Innholdet i datatrafikken skal ikke lagres, bare tidspunkter og lokalisering for oppringning og nettbruk.

Det blir også krevd at politiet må ha en domstolskjennelse for å hente ut data som trolig vil bli lagret av de store teleoperatørene som Telenor og NetCom. For å bruke slike data forebyggende, foreslår regjeringen etter alt å dømme at den planlagte forbrytelsen som politiet vil avverge, må ha en straff på minimum tre år for at det skal gis tillatelse.

Flere andre tiltak vil være åpne for nasjonal tilpasning, og det er her Høyre og Arbeiderpartiet vil forsøke å forhandle seg fram til en felles plattform.

– Jeg regner med at Ap vil ha behov for mer kontakt når proposisjonen er lagt fram, sier Helleland. (ANB-NTB)

Høyre advarer Ap mot å ta støtte for gitt.

Helt til det siste har det vært uklart når regjeringen ville ta denne saken til Stortinget, men etter det NTB forstår, blir den fremmet i statsråd fredag, kort tid før fredsprisseremonien begynner i Oslo Rådhus.

Dissens

Regjeringspartiene SV og Sp har for lengst varslet dissens, med den begrunnelse at svekkelsen av personvernet ikke står i forhold til de påståtte gevinstene som politiet får ved å overvåke all trafikk knyttet til bruk av mobiltelefon, e-post og internett.

Alle de øvrige partiene på Stortinget, bortsett fra Høyre, er klare motstandere. Høyres saksansvarlige, Trond Helleland, bekrefter at det er gitt signaler fra regjeringen om at saken blir fremmet før jul, men ingenting om innholdet.

Solo

– Arbeiderpartiet har valgt å kjøre solo, og vi er helt i det uvisse når det gjelder selve innholdet. Det har ikke vært noen kontakt om realitetene rundt direktivet. Men Arbeiderpartiet vet jo hvor de må gå for å få støtte. Jeg håper de har tatt høyde for det, sier Helleland til NTB.

Frps leder Siv Jensen sier til VG Nett at Ap kan se langt etter støtte der i gården, og det er heller ikke aktuelt å fristille Frp-representantene i denne saken.

Høyre hadde helst sett at regjeringen ventet med å fremme saken til det blir klart hva revisjonen i EU fører til av endringer i direktivet.

– Vi forventer at regjeringen gir en god begrunnelse for at man ikke kan vente på dette arbeidet. Våre krav ligger uansett fast. Flere av punktene i høringsforslaget må endres i retning av bedre personvern for at vi skal kunne gi vår støtte, sier Helleland.

Høyre er splittet i saken, og en fraksjon på fire-fem stortingsrepresentanter er markante motstandere, blant dem Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen.

Press

Direktivet er omstridt i EU, selv om det nå er innlemmet i lovverket i de fleste av medlemslandene. EU-kommisjonen presser på at Norge også skal implementere det EØS-gyldige direktivet.

DLD gir rom for stor grad av nasjonal tilpasning, men pålegget om å lagre trafikkdata om bruk av mobiltelefon, e-post og internett er ufravikelig. Landene kan imidlertid velge å legge seg på minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder.

Innholdet i datatrafikken skal ikke lagres, bare tidspunkter og lokalisering for oppringning og nettbruk.

Det blir også krevd at politiet må ha en domstolskjennelse for å hente ut data som trolig vil bli lagret av de store teleoperatørene som Telenor og NetCom. For å bruke slike data forebyggende, foreslår regjeringen etter alt å dømme at den planlagte forbrytelsen som politiet vil avverge, må ha en straff på minimum tre år for at det skal gis tillatelse.

Flere andre tiltak vil være åpne for nasjonal tilpasning, og det er her Høyre og Arbeiderpartiet vil forsøke å forhandle seg fram til en felles plattform.

– Jeg regner med at Ap vil ha behov for mer kontakt når proposisjonen er lagt fram, sier Helleland. (ANB-NTB)