– Politiet er avhengig av å hente ut trafikkdata i etterforskningen av grov kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget, og mener at datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har gode verktøy i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt.

Fredag la regjeringen fram sin innstilling om å innlemme det omstridte direktivet i norsk lovverk. Men regjeringskollegene i SV og Senterpartiet tok dissens, og mener at den nytten politiet vil få, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest.

– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete og SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Lagre i ett år

Justisministeren understreker at det bare er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at regjeringen i sitt lovforslag foreslår at domstolene skal avgjøre utlevering av trafikkdata i hvert enkelt tilfelle. Storberget avviser at innsatsen mot alvorlig kriminalitet ikke skal gå på bekostning av personvernet.

– Lagring av data er også en forutsetning for å bekjempe personvernkrenkende kriminalitet som for eksempel misbruk av personopplysninger på internett, sier Storberget.

Samtidig vil regjeringen ha mulighet til å lagre trafikkdata om bruk av mobil, e-post og internett i inntil ett år. Direktivet som EU-kommisjonen presser på at Norge skal innføre har et minimumskrav for lagringstid på seks måneder. EU er i ferd med å evaluere og eventuelt revidere datalagringsdirektivet, men Storberget mener det haster med at Norge får det samme lovverket.

– Det er helt avgjørende for norsk politi å fortsette å bruke disse virkemidlene, og vi ønsker å ha reglene på plass så fort som mulig, sier Storberget.

– Ikke ondt blod

SV-lederen trekker fram WikiLeak-avsløringer og hevder at dette viser at folk ikke kan være trygge for at lagrede data ikke skal komme på avveie. Direktivet er etter Sps og SVs mening en betydelig krenkelse av personvernet.

– Det er urovekkende at data om personlige opplysninger, både over internett og mobiltelefon, skal lagres over tid selv for folk som ikke er mistenkt for å ha gjort noe galt, eller som har tenkt å gjøre noe galt. Det uroer mange, sier Halvorsen.

Navarsete trekker også fram at direktivet som norsk lov vil være en fare for ytringsfriheten til vanlige folk som ikke har gjort noe galt.

Justisministeren tror ikke dissensen får konsekvenser for samarbeidet innad i regjeringen og at det er skapt ondt blod. Han viser til at dissensen ikke kom overraskende fordi den var varslet allerede i regjeringserklæringen.

– Dette er en sak vi har jobbet mye og lenge med. Alle partiene har samarbeidet om å få fram fakta og være med på å drive saken fram. Det er ingen onde følelser. Vi har klart å håndtere saken på en god og folkelig måte, mener han. (ANB-NTB)

– Politiet er avhengig av å hente ut trafikkdata i etterforskningen av grov kriminalitet, sier justisminister Knut Storberget, og mener at datalagringsdirektivet vil sikre at politiet fortsatt har gode verktøy i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt.

Fredag la regjeringen fram sin innstilling om å innlemme det omstridte direktivet i norsk lovverk. Men regjeringskollegene i SV og Senterpartiet tok dissens, og mener at den nytten politiet vil få, står ikke i forhold til den belastningen dette vil være for folk flest.

– Datalagringsdirektivet legger opp til omfattende overvåking og er en betydelig krenkelse av den enkelte borgers personvern. Vi ønsker ikke et samfunn der staten pålegger lagring av detaljert informasjon om folks hverdagslige gjøremål, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete og SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Lagre i ett år

Justisministeren understreker at det bare er trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og at regjeringen i sitt lovforslag foreslår at domstolene skal avgjøre utlevering av trafikkdata i hvert enkelt tilfelle. Storberget avviser at innsatsen mot alvorlig kriminalitet ikke skal gå på bekostning av personvernet.

– Lagring av data er også en forutsetning for å bekjempe personvernkrenkende kriminalitet som for eksempel misbruk av personopplysninger på internett, sier Storberget.

Samtidig vil regjeringen ha mulighet til å lagre trafikkdata om bruk av mobil, e-post og internett i inntil ett år. Direktivet som EU-kommisjonen presser på at Norge skal innføre har et minimumskrav for lagringstid på seks måneder. EU er i ferd med å evaluere og eventuelt revidere datalagringsdirektivet, men Storberget mener det haster med at Norge får det samme lovverket.

– Det er helt avgjørende for norsk politi å fortsette å bruke disse virkemidlene, og vi ønsker å ha reglene på plass så fort som mulig, sier Storberget.

– Ikke ondt blod

SV-lederen trekker fram WikiLeak-avsløringer og hevder at dette viser at folk ikke kan være trygge for at lagrede data ikke skal komme på avveie. Direktivet er etter Sps og SVs mening en betydelig krenkelse av personvernet.

– Det er urovekkende at data om personlige opplysninger, både over internett og mobiltelefon, skal lagres over tid selv for folk som ikke er mistenkt for å ha gjort noe galt, eller som har tenkt å gjøre noe galt. Det uroer mange, sier Halvorsen.

Navarsete trekker også fram at direktivet som norsk lov vil være en fare for ytringsfriheten til vanlige folk som ikke har gjort noe galt.

Justisministeren tror ikke dissensen får konsekvenser for samarbeidet innad i regjeringen og at det er skapt ondt blod. Han viser til at dissensen ikke kom overraskende fordi den var varslet allerede i regjeringserklæringen.

– Dette er en sak vi har jobbet mye og lenge med. Alle partiene har samarbeidet om å få fram fakta og være med på å drive saken fram. Det er ingen onde følelser. Vi har klart å håndtere saken på en god og folkelig måte, mener han. (ANB-NTB)