Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I disse dager er det 20 år siden world wide web så dagens lys. World wide web, eller internett som det unøyaktig blir omtalt i daglig tale, har revolusjonert informasjonsmulighetene.

I desember 1990 startet det hele ved at Tim Berners-Lee, en engelsk forsker ved det europeiske forskersenteret Cern i Geneve, lagde en web-side i programeringsspråket html, han utviklet en server til å ha det på og en nettleser som gjorde det mulig å lese siden. Poenget var at alle som via nettet var koblet til Berners-Lees maskin, kunne lese informasjonen.

I en artikkel i Scientific American i anledning 20-årsjubileet, skriver Berners-Lee: «Det enkle oppsettet demonstrerte dybden i konseptet, at alle personer kunne dele informasjon med hvem som helst, hvor som helst. I denne ånden, spredde weben seg raskt fra grasrota og oppover.»

(Bare eksempelet med at jeg kan sitere fra en fersk artikkel i Scientific American uten å forlate skrivebordet mitt, viser hvilken enorm revolusjon dette er.)

Berners-Lee er ikke bare «oppfinneren» av weben. Han er fortsatt i dag leder av World Wide Web Consortium, som står for den nåværende utviklingen av verdensveven.

Som Berners-Lee påpeker, var utviklingen av weben et grasrotprosjekt. Ideens sprengkraft gjorde at mange jobbet gratis for å spre informasjon. I tillegg er det et poeng at utspringet for prosjektet var universitets- og forskningsmiljø som har andre krav til inntjening enn private aktører. Dette førte til at det utviklet seg en gratiskultur på nettet. Først etter flere år ble nettet åpnet for kommersielle aktører.

Denne gratiskulturen har vært de kommersielle aktørenes hodepine. Det har vært mange forsøk på å ta betaling for innhold. Foreløpig har annonsering vært den dominerende inntektskilden.

I artikkelen i Scientific American advarer Berners-Lee mot utviklingen på weben. Han trekker fram tre forhold:

– Store sosiale nettverkssider bygger murer rundt informasjon lagt inn av deres brukere så det sperres av fra resten av nettet.

– Trådløse internettleverandører blir fristet til å sette ned farten på trafikk til nettsider som de ikke har inngått avtaler med.

– Regjeringer – både totalitære og demokratiske – overvåker folks nettvaner og setter i fare viktige menneskerettigheter. (Sitert etter Dagens IT)

For egen regning vil jeg føye til utviklingen av betalingstjenester. Det er under en uke siden VG lanserte sin egen versjon av VG til nettbrettet Ipad. For å bli godkjent i Apples bladkiosk har VG gått gjennom en nøye vurdering av Apple. Med Kristen-Amerikas moralstandarder skal alle publikasjoner vurderes, før de slipper gjennom nåløyet.

Berners-Lee advarer folk mot å tro at internett slik vi kjenner det i dag, og tar for gitt, er et naturfenomen.

Det har han rett i. De kommersielle og politiske interessene knyttet til weben er enorme. Det er både i form av krav om sensur, enten det er kinesiske myndigheter som skrur av weben i forbindelse med Liu Xiaobos fredspris, USAs reaksjon på Wikileaks lekkasjene eller Apples krav til moralsk innhold i sin bladkiosk.

Det kan se ut som om utviklingen av nettbrettet kan bli gjennombruddet for betalingstjenester på nettet.

Utviklingen skjer lynraskt, og en ting er sikkert, grasrotbevegelsens gratisideal vil ha trange kår i framtidas nett.

Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I disse dager er det 20 år siden world wide web så dagens lys. World wide web, eller internett som det unøyaktig blir omtalt i daglig tale, har revolusjonert informasjonsmulighetene.

I desember 1990 startet det hele ved at Tim Berners-Lee, en engelsk forsker ved det europeiske forskersenteret Cern i Geneve, lagde en web-side i programeringsspråket html, han utviklet en server til å ha det på og en nettleser som gjorde det mulig å lese siden. Poenget var at alle som via nettet var koblet til Berners-Lees maskin, kunne lese informasjonen.

I en artikkel i Scientific American i anledning 20-årsjubileet, skriver Berners-Lee: «Det enkle oppsettet demonstrerte dybden i konseptet, at alle personer kunne dele informasjon med hvem som helst, hvor som helst. I denne ånden, spredde weben seg raskt fra grasrota og oppover.»

(Bare eksempelet med at jeg kan sitere fra en fersk artikkel i Scientific American uten å forlate skrivebordet mitt, viser hvilken enorm revolusjon dette er.)

Berners-Lee er ikke bare «oppfinneren» av weben. Han er fortsatt i dag leder av World Wide Web Consortium, som står for den nåværende utviklingen av verdensveven.

Som Berners-Lee påpeker, var utviklingen av weben et grasrotprosjekt. Ideens sprengkraft gjorde at mange jobbet gratis for å spre informasjon. I tillegg er det et poeng at utspringet for prosjektet var universitets- og forskningsmiljø som har andre krav til inntjening enn private aktører. Dette førte til at det utviklet seg en gratiskultur på nettet. Først etter flere år ble nettet åpnet for kommersielle aktører.

Denne gratiskulturen har vært de kommersielle aktørenes hodepine. Det har vært mange forsøk på å ta betaling for innhold. Foreløpig har annonsering vært den dominerende inntektskilden.

I artikkelen i Scientific American advarer Berners-Lee mot utviklingen på weben. Han trekker fram tre forhold:

– Store sosiale nettverkssider bygger murer rundt informasjon lagt inn av deres brukere så det sperres av fra resten av nettet.

– Trådløse internettleverandører blir fristet til å sette ned farten på trafikk til nettsider som de ikke har inngått avtaler med.

– Regjeringer – både totalitære og demokratiske – overvåker folks nettvaner og setter i fare viktige menneskerettigheter. (Sitert etter Dagens IT)

For egen regning vil jeg føye til utviklingen av betalingstjenester. Det er under en uke siden VG lanserte sin egen versjon av VG til nettbrettet Ipad. For å bli godkjent i Apples bladkiosk har VG gått gjennom en nøye vurdering av Apple. Med Kristen-Amerikas moralstandarder skal alle publikasjoner vurderes, før de slipper gjennom nåløyet.

Berners-Lee advarer folk mot å tro at internett slik vi kjenner det i dag, og tar for gitt, er et naturfenomen.

Det har han rett i. De kommersielle og politiske interessene knyttet til weben er enorme. Det er både i form av krav om sensur, enten det er kinesiske myndigheter som skrur av weben i forbindelse med Liu Xiaobos fredspris, USAs reaksjon på Wikileaks lekkasjene eller Apples krav til moralsk innhold i sin bladkiosk.

Det kan se ut som om utviklingen av nettbrettet kan bli gjennombruddet for betalingstjenester på nettet.

Utviklingen skjer lynraskt, og en ting er sikkert, grasrotbevegelsens gratisideal vil ha trange kår i framtidas nett.