Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

En gang for snart veldig lenge siden leste alle VG og så på Dagsrevyen. Siden vi leste de samme artiklene og så på de samme fjernsynsprogrammene var det enkelt å finne felles tema for debatten i lunsjpausen eller rundt middagsbordet. I dag skal du være heldig om noen har sett det samme programmet som deg. Vi dyrker våre særinteresser gjennom internett, facebook, spesialmagasiner og en mengde målrettede fjernsynskanaler. Kampen om folks oppmerksomhet er tøffere enn noen gang.

LO og forbundenes store styrke har vært godt skolerte tillitsvalgte og mange samfunnsengasjerte medlemmer. Det hjelper lite med en aktiv LO-leder hvis han ikke har medlemmene i ryggen. Det krever ikke bare at medlemmene har kunnskap, men også at de er faglig og politisk bevisste. Tilsvarende må de valgte vite hva som rører seg ute på arbeidsplassene og i medlemsmassen. Tradisjonelt har en rik fl ora av aviser og fagblader bidratt til at denne viktige folkeopplysningen har fungert begge veier.

Mediestøtten har sikret Norge et verdifullt mediemangfold andre land misunner oss. Utvalget som har sett på framtida til denne støtten vil om noen uker overlevere en delt innstilling. Det innebærer at kulturministeren har stort handlingsrom. Velger hun å redusere støtten til papiravisene eller å innføre en lik moms på alle medieprodukter, vil den rødgrønne regjeringen effektivt rasere dagens mediemangfold. En moms vil høyst sannsynlig nærmest utrydde skogen av fagblader.

LOs helt ferske medievaneundersøkelse som Opinion har gjennomført, dokumenterer at de tradisjonelle fagbladene står sterkere enn noen gang. De har økt troverdighet og er den desidert viktigste kilden til informasjon om fagbevegelsen. Hele arbeiderbevegelsen vil bli svekket dersom fagbladene forvitrer på grunn av politiske vedtak. Det skal heller ikke undervurderes at fagbladene er en viktig premissleverandør for andre medier.

På lengre sikt vil papirmedier bli historie. Men det er lenge til internett, padder og andre plattformer kan erstatte de trykte fagbladene. Fagbevegelsens store utfordring er at den må ta i bruk de kanalene som er nødvendige for å nå ut til medlemmer og opinion. Noen vil lese papir, andre foretrekker elektroniske plattformer. Det blir ressurskrevende. Men kostnadene blir langt høyere for LO og forbundene om de glemmer noe av det første fagbevegelsens pionerer erkjente – verdien av skolering og folkeopplysning.

(Lederartikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 20/2010)