CHRISTINA HALVORSEN

I 2011 vil det være 200 år siden Norge fikk sitt første universitet, påpeker forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

– Det vil si at det er 200 år siden vitenskapen for alvor ble institusjonalisert i Norge. Som leder av det offentlige forsknings-Norge og på vegne av regjeringen ønsker jeg å bruke 2011 til å stille de store spørsmålene.I forskjellige formater og på forskjellige steder rundt i landet vil jeg invitere til flere arrangementer i løpet av året under overskriften Vitenskapsåret 2011, sier Aasland på Kunnskapsdepartementets hjemmesider.

Integrert del av fellesskapet

Denne prosessen, som har fått navnet «Vitenskapsåret 2011», er første etappe fram mot en ny stortingsmelding om forskningspolitikk som etter planen skal legges fram våren 2013.

Kunnskapsdepartementet mener forskning og høyere utdanning i for stor grad ses på som en sektor som står på utsiden av samfunnet og leverer inn kunnskap og kandidater.

– Vi mener det er behov for en bred debatt om vitenskapens plass i samfunnet og forskning og høyere utdanning som en integrert del av fellesskapet, skriver departementet.

– Strålende

Ansvarlig redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen jubler over nyheten.

– Alt som kan fremme oppmerksomheten og interessen for forskningen er kjempespennende, sier Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi har hatt blant annet «Hjernevask», som viser potensialet for at veldig mange av oss kan diskutere mye om forskning, og det at Kunnskapsdepartementet gjør dette, er helt strålende. Det viktigste er at det faktisk blir en bred debatt, sier Kristiansen.

– Departementet mener forskning og høyere utdanning i for stor grad ses på som en sektor som står på utsiden av samfunnet. Hva mener du?

– Vi blir høyere og høyere utdannet, og det er klart at forskere er ikke en liten sær gruppe lenger. Vi blir også et kvalifisert publikum, og det å ta folk på alvor, og få synspunkter også fra folk som ikke har høyere utdanning er spennende. Det håper jeg det legges opp til, at det ikke bare er en fjerdedel av oss som skal diskutere, sier Kristiansen.

– Angår alle

Kristiansen påpeker at forskning angår alle.

– Du har en helse, du har en kropp, du har kanskje en bil som skal over på nye drivstofftyper, og vi sitter med høyteknologi i fanget alle sammen, hver enste dag, med i-Pad’er og PC’er. Vi har barna våre på skolen, og vi har et velferdssamfunn som det forskes masse på, og det er også mer om forskning i nyhetene, ivrer hun.

– Må komme et løft

– Hvilke forventninger har du til den kommende stortingsmeldingen?

– Den bør signalisere at forskning tas mye mer på alvor, både pengemessig og satsingsmessig enn i de tidligere statsbudsjettene. Nå må det komme et løft som er Norge verdig, mener Kristiansen. (ANB)

CHRISTINA HALVORSEN

I 2011 vil det være 200 år siden Norge fikk sitt første universitet, påpeker forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV).

– Det vil si at det er 200 år siden vitenskapen for alvor ble institusjonalisert i Norge. Som leder av det offentlige forsknings-Norge og på vegne av regjeringen ønsker jeg å bruke 2011 til å stille de store spørsmålene.I forskjellige formater og på forskjellige steder rundt i landet vil jeg invitere til flere arrangementer i løpet av året under overskriften Vitenskapsåret 2011, sier Aasland på Kunnskapsdepartementets hjemmesider.

Integrert del av fellesskapet

Denne prosessen, som har fått navnet «Vitenskapsåret 2011», er første etappe fram mot en ny stortingsmelding om forskningspolitikk som etter planen skal legges fram våren 2013.

Kunnskapsdepartementet mener forskning og høyere utdanning i for stor grad ses på som en sektor som står på utsiden av samfunnet og leverer inn kunnskap og kandidater.

– Vi mener det er behov for en bred debatt om vitenskapens plass i samfunnet og forskning og høyere utdanning som en integrert del av fellesskapet, skriver departementet.

– Strålende

Ansvarlig redaktør i Forskning.no, Nina Kristiansen jubler over nyheten.

– Alt som kan fremme oppmerksomheten og interessen for forskningen er kjempespennende, sier Kristiansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Vi har hatt blant annet «Hjernevask», som viser potensialet for at veldig mange av oss kan diskutere mye om forskning, og det at Kunnskapsdepartementet gjør dette, er helt strålende. Det viktigste er at det faktisk blir en bred debatt, sier Kristiansen.

– Departementet mener forskning og høyere utdanning i for stor grad ses på som en sektor som står på utsiden av samfunnet. Hva mener du?

– Vi blir høyere og høyere utdannet, og det er klart at forskere er ikke en liten sær gruppe lenger. Vi blir også et kvalifisert publikum, og det å ta folk på alvor, og få synspunkter også fra folk som ikke har høyere utdanning er spennende. Det håper jeg det legges opp til, at det ikke bare er en fjerdedel av oss som skal diskutere, sier Kristiansen.

– Angår alle

Kristiansen påpeker at forskning angår alle.

– Du har en helse, du har en kropp, du har kanskje en bil som skal over på nye drivstofftyper, og vi sitter med høyteknologi i fanget alle sammen, hver enste dag, med i-Pad’er og PC’er. Vi har barna våre på skolen, og vi har et velferdssamfunn som det forskes masse på, og det er også mer om forskning i nyhetene, ivrer hun.

– Må komme et løft

– Hvilke forventninger har du til den kommende stortingsmeldingen?

– Den bør signalisere at forskning tas mye mer på alvor, både pengemessig og satsingsmessig enn i de tidligere statsbudsjettene. Nå må det komme et løft som er Norge verdig, mener Kristiansen. (ANB)