I sin nyttårstale snakket kongen mye om det å vokse som menneske og samfunn ved å tørre å bry seg.

– Det er en stadig utfordring for oss som samfunn og enkeltmennesker å leve med forskjeller og verdsette det som en berikelse. En familie kan betraktes som et minisamfunn, der vi trenger hverandre tross forskjeller. Dette kan vi så ta med oss inn i andre sammenhenger, sa kongen.

Han påpekte at norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn, har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden.

– Hvert menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt, uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem og legge til rett for å ta dem i bruk.

Anger

Basert på lang livserfaring sa kongen at vi sjelden angrer på det vi må presse oss litt for å gjøre,

– Det er ofte det vi ikke gjorde, vi angrer på. Etter hvert som jeg blir eldre, er jeg blitt mindre engstelig for reaksjonene på mine valg og handlinger. Vi må kunne seg oss i speilet om morgenen og si at vi prøver å være det beste av oss selv, sa kongen.

Et viktig begrep i kong Haralds nyttårstale var verdighet, enten hos en gutt som hadde brukt «homse» som skjellsord, men som ba om unnskyldning, eller om en selger av gatemagasinet =Oslo som sa at det hadde styrket hans verdighet å tjene penger istedenfor å tigge.

Eller en liten jente kongen traff i Lier og som sa at det finnes verdighet og noe godt i alle.

– Hun hadde forstått noe enkelt, men sentralt. Dette er historier om å bli større, sa kongen.

Alt levende

Kongen minnet om at vi har et ansvar for alt levende og at det kreves stor klokskap å forvalte naturressursene på en god måte.

– I Naturmangfoldåret har det vært mye oppmerksomhet rundt bevaring av klodens artsmangfold. Dette er et område hvor det å vurdere verdien i en økonomisk målestokk kommer til kort, sa kong Harald og siterte indianerhøvdingen Franois Paulette i Canada:

– Moder jord trenger deres hjelp nå!

Som i flere tidligere nyttårstaler, snakker kongen varmt for et rausere samfunn, der vi kan skille det sentrale fra det perifere, det som er stort, fra det som er smått.

– Alle nasjoner, kulturer og religioner har et uttrykk for nestekjærlighet. Og alle har en forståelse av verdighet. Hva om vi møttes i spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for at du skal ha det best mulig? Jeg ønsker at vi kan se hverandre i det nye året, være til stede for hverandre i et rom som er raust, sa kongen. (ANB-NTB)