– En nyttårstale er ingen partipolitisk markering. Talen skal virke samlende på nasjonen, samtidig som den alltid bli gjenstand for partipolitisk kritikk. Det er en ganske vanskelig tale å holde. Den var ikke perfekt, men jeg synes han lyktes ganske godt, sier Kjeldsen til NTB.

Ifølge retorikkprofessoren ved Universitetet i Bergen klarte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) å fortelle en historie om framgang og menneskelige muligheter ved å vise til utviklingen i Norge de siste hundre år.

– Til tross for alle kriger og kriser slår han fast at det siste tiåret kanskje er det beste i menneskehetens historie. Så sier han at nye framganger er mulig så sant vi vil, sier Kjeldsen.

Savnet visjoner

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen er blant dem som ikke lot seg imponere av Stoltenbergs nyttårstale. Hun fant pregløs og lite inspirerende.

– Den minnet om hans tidligere taler. Det er flotte ord, men uten spesielt innhold, sier Fremskrittspartiets leder Siv Jensen til NTB. Jensen etterlyser mer om mulighetene Norge har og hvordan regjeringen vil gripe dem an.

– Visjonene hans for fremtiden var fraværende, sier hun.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener talen ga en god historisk analyse, men savnet konkrete tiltak for å løse klimautfordringene samt politiske løfter om satsing på skole og kunnskap. Begge partilederne gir Stoltenberg ros for oppmerksomheten de norske soldatene i utlandet fikk.

– Jeg la merke til hans varme takk til norske soldater som tjenestegjør i utlandet. Det var viktig, og jeg er glad for at han la slik vekt på dette, sier Jensen. Skei Grande satte også pris på takken som ble rettet til dem som jobber i omsorgsyrker.

Høyres Bent Høie slår fast på Twitter at talen er en logisk forklaring på vedtatt politikk - fri for visjoner. Han foretrakk kongens tale framfor Stoltenbergs.

«Stoltenberg belærer, mens kongen utfordrer den enkelte. Ingen tvil om hvem som er konge», skriver han.

Fokus

Kjeldsen er enig i at Stoltenberg ikke akkurat strødde om seg med konkrete løfter, men et slikt krav er heller ikke rimelig, ifølge retorikkeksperten.

– Hvis man forlanger at statsministeren skal være visjonær og nyskapende i hver eneste nyttårstale, handler det ikke så mye om politikk som ønsket om nyheter. Talen har et tydelig fokus. Stoltenberg unngår fristelsen i å la talen bli en lang smørbrødliste over alt regjeringen har fått til og ønsker å gjøre. Dermed unngår han at talen blir drepende kjedelig og uinteressant, sier Kjeldsen.

Også administrerende direktør Sigurd Grytten i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller gir Stoltenberg godkjent for talen.

– Det var en god tale og kommunikasjonsfaglig bra bruk av metaforer. Åpningen med referansen til Amundsen lager en historisk ramme rundt talen. Han er veldig fokusert på å få fram at eldrebølgen ikke er et problem. Han trekker også fram barnehagedekningen for å vise at regjeringen klarer å gjennomføre det de bestemmer seg for, sier han til NRK.

At Stoltenberg leste opp navnene til alle de norske soldatene som ble drept i Afghanistan i 2010, var noe Grytten likte godt.

– Dette var et emosjonelt, sterkt grep som vi aldri før har sett, sier han. (ANB-NTB)

– En nyttårstale er ingen partipolitisk markering. Talen skal virke samlende på nasjonen, samtidig som den alltid bli gjenstand for partipolitisk kritikk. Det er en ganske vanskelig tale å holde. Den var ikke perfekt, men jeg synes han lyktes ganske godt, sier Kjeldsen til NTB.

Ifølge retorikkprofessoren ved Universitetet i Bergen klarte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) å fortelle en historie om framgang og menneskelige muligheter ved å vise til utviklingen i Norge de siste hundre år.

– Til tross for alle kriger og kriser slår han fast at det siste tiåret kanskje er det beste i menneskehetens historie. Så sier han at nye framganger er mulig så sant vi vil, sier Kjeldsen.

Savnet visjoner

Fremskrittspartiets leder Siv Jensen er blant dem som ikke lot seg imponere av Stoltenbergs nyttårstale. Hun fant pregløs og lite inspirerende.

– Den minnet om hans tidligere taler. Det er flotte ord, men uten spesielt innhold, sier Fremskrittspartiets leder Siv Jensen til NTB. Jensen etterlyser mer om mulighetene Norge har og hvordan regjeringen vil gripe dem an.

– Visjonene hans for fremtiden var fraværende, sier hun.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener talen ga en god historisk analyse, men savnet konkrete tiltak for å løse klimautfordringene samt politiske løfter om satsing på skole og kunnskap. Begge partilederne gir Stoltenberg ros for oppmerksomheten de norske soldatene i utlandet fikk.

– Jeg la merke til hans varme takk til norske soldater som tjenestegjør i utlandet. Det var viktig, og jeg er glad for at han la slik vekt på dette, sier Jensen. Skei Grande satte også pris på takken som ble rettet til dem som jobber i omsorgsyrker.

Høyres Bent Høie slår fast på Twitter at talen er en logisk forklaring på vedtatt politikk - fri for visjoner. Han foretrakk kongens tale framfor Stoltenbergs.

«Stoltenberg belærer, mens kongen utfordrer den enkelte. Ingen tvil om hvem som er konge», skriver han.

Fokus

Kjeldsen er enig i at Stoltenberg ikke akkurat strødde om seg med konkrete løfter, men et slikt krav er heller ikke rimelig, ifølge retorikkeksperten.

– Hvis man forlanger at statsministeren skal være visjonær og nyskapende i hver eneste nyttårstale, handler det ikke så mye om politikk som ønsket om nyheter. Talen har et tydelig fokus. Stoltenberg unngår fristelsen i å la talen bli en lang smørbrødliste over alt regjeringen har fått til og ønsker å gjøre. Dermed unngår han at talen blir drepende kjedelig og uinteressant, sier Kjeldsen.

Også administrerende direktør Sigurd Grytten i kommunikasjonsbyrået Burson-Marsteller gir Stoltenberg godkjent for talen.

– Det var en god tale og kommunikasjonsfaglig bra bruk av metaforer. Åpningen med referansen til Amundsen lager en historisk ramme rundt talen. Han er veldig fokusert på å få fram at eldrebølgen ikke er et problem. Han trekker også fram barnehagedekningen for å vise at regjeringen klarer å gjennomføre det de bestemmer seg for, sier han til NRK.

At Stoltenberg leste opp navnene til alle de norske soldatene som ble drept i Afghanistan i 2010, var noe Grytten likte godt.

– Dette var et emosjonelt, sterkt grep som vi aldri før har sett, sier han. (ANB-NTB)