Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi er i en merkelig situasjon. Landets to største kunnskapsbaserte næringer, petroleumsindustrien og leverandørindustrien, lever i en limbo, en uavklart situasjon, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Etter ett år som OLF-sjef er hun svært utålmodig på bransjens vegne. Først og fremst venter hun på en politisk beslutning om at de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes med tanke på olje- og gassvirksomhet. Men selv om Ap-politikere, ikke minst langs kysten, ivrer for det samme, er det sterk motstand i regjeringspartiene Sp og SV.

Taust

– Tenk på hva denne næringen betyr for Norge i inntekter, og som kunnskapsutvikler. Da er det rart at det ikke tas en beslutning for hvordan dette skal videreføres. Vi vet at mulighetene er der, sier Brækken, som antyder minst 2.000 lokalt baserte arbeidsplasser i regionen ved full olje- og gassvirksomhet.

– Konsekvensutredning eller ikke handler vel mest om intern uenighet i regjeringen?

– Det er jo det som er så vanskelig å forstå. Det er lenge siden Jens Stoltenberg varslet en konsekvensutredning. Men det er taust. Av en eller annen grunn har SV bestemt seg for at konsekvensutredning er det samme som åpning. Er det fordi det ligger noe her som man ikke ønsker at folk skal få vite, spør Brækken seg.

Hun mener folket har krav på å få den kunnskapen som ligger i en konsekvensutredning. Bare slik kan man få synliggjort mulighetene som ligger der, mener Brækken.

Mexico-gulfen

– Men 2010 har jo også vært et år som vi blant annet husker for ulykken i Mexico-gulfen og diverse uheldige «hendelser» på norsk sokkel. Dette er jo brukt som argumenter mot virksomhet i Lofoten?

– Jeg tror ulykken i Mexico-gulfen og blant annet oppmerksomheten rundt det som har skjedd på Gullfaks, gjør at folk blir mer oppmerksomme på det som skjer. Ulykken i gulfen var ført og fremst en forferdelig ulykke der 11 mennesker ble drept, og miljøkonsekvensene av den vet vi ikke ennå. Men disse sakene har medført enda mer fokus på helse, miljø og sikkerhet også på norsk sokkel, sier Brækken.

Hun understreker at man ikke har hatt store ulykker i bransjen her til lands de siste tiårene.

– Men vi er offensive i bransjen. Vi kan hele tiden lære mer, og bli enda bedre. De neste 50-60 årene vil olje og gass fortsatt vært svært viktig for Norge. Vi er bare halvveis i oljealderen her til lands, sier Brækken.

– Hva er konsekvensene for bransjen om det ikke blir en konsekvensutredning i nord?

Verdensledende

– Vi er ekstremt opptatt av at vi skal ha en olje- og gassindustri med unge mennesker som tør å utdanne seg og satse på næringen. Den kunnskapsbaserte industrien bør være norskbasert. Hva skjer den dagen norske og internasjonale selskaper ikke lenger synes det er interessant å satse store penger i Norge? Dette handler om muligheter for norsk teknologiutvikling og norske arbeidsplasser. Vi er ledende på så mange områder fordi vi har fått utvikle oss på nye store felter, sier Brækken og viser til Ormen Lange-utbyggingen.

– Mange kaller dette et eneste stort forsknings- og utviklingsprosjekt. Det er slike store prosjekter som gjør at vi kan være verdensledende, mener Brækken.

– De som snakker om at vi kan utsette og vente, de undervurderer situasjonen. Den norske kompetansen må utvikles, eller så kan vi miste en generasjon. Du kan ikke legge kompetansen i en fryseboks i 20 år, avrunder Brækken. (ANB)

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Vi er i en merkelig situasjon. Landets to største kunnskapsbaserte næringer, petroleumsindustrien og leverandørindustrien, lever i en limbo, en uavklart situasjon, sier administrerende direktør Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening (OLF) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Etter ett år som OLF-sjef er hun svært utålmodig på bransjens vegne. Først og fremst venter hun på en politisk beslutning om at de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes med tanke på olje- og gassvirksomhet. Men selv om Ap-politikere, ikke minst langs kysten, ivrer for det samme, er det sterk motstand i regjeringspartiene Sp og SV.

Taust

– Tenk på hva denne næringen betyr for Norge i inntekter, og som kunnskapsutvikler. Da er det rart at det ikke tas en beslutning for hvordan dette skal videreføres. Vi vet at mulighetene er der, sier Brækken, som antyder minst 2.000 lokalt baserte arbeidsplasser i regionen ved full olje- og gassvirksomhet.

– Konsekvensutredning eller ikke handler vel mest om intern uenighet i regjeringen?

– Det er jo det som er så vanskelig å forstå. Det er lenge siden Jens Stoltenberg varslet en konsekvensutredning. Men det er taust. Av en eller annen grunn har SV bestemt seg for at konsekvensutredning er det samme som åpning. Er det fordi det ligger noe her som man ikke ønsker at folk skal få vite, spør Brækken seg.

Hun mener folket har krav på å få den kunnskapen som ligger i en konsekvensutredning. Bare slik kan man få synliggjort mulighetene som ligger der, mener Brækken.

Mexico-gulfen

– Men 2010 har jo også vært et år som vi blant annet husker for ulykken i Mexico-gulfen og diverse uheldige «hendelser» på norsk sokkel. Dette er jo brukt som argumenter mot virksomhet i Lofoten?

– Jeg tror ulykken i Mexico-gulfen og blant annet oppmerksomheten rundt det som har skjedd på Gullfaks, gjør at folk blir mer oppmerksomme på det som skjer. Ulykken i gulfen var ført og fremst en forferdelig ulykke der 11 mennesker ble drept, og miljøkonsekvensene av den vet vi ikke ennå. Men disse sakene har medført enda mer fokus på helse, miljø og sikkerhet også på norsk sokkel, sier Brækken.

Hun understreker at man ikke har hatt store ulykker i bransjen her til lands de siste tiårene.

– Men vi er offensive i bransjen. Vi kan hele tiden lære mer, og bli enda bedre. De neste 50-60 årene vil olje og gass fortsatt vært svært viktig for Norge. Vi er bare halvveis i oljealderen her til lands, sier Brækken.

– Hva er konsekvensene for bransjen om det ikke blir en konsekvensutredning i nord?

Verdensledende

– Vi er ekstremt opptatt av at vi skal ha en olje- og gassindustri med unge mennesker som tør å utdanne seg og satse på næringen. Den kunnskapsbaserte industrien bør være norskbasert. Hva skjer den dagen norske og internasjonale selskaper ikke lenger synes det er interessant å satse store penger i Norge? Dette handler om muligheter for norsk teknologiutvikling og norske arbeidsplasser. Vi er ledende på så mange områder fordi vi har fått utvikle oss på nye store felter, sier Brækken og viser til Ormen Lange-utbyggingen.

– Mange kaller dette et eneste stort forsknings- og utviklingsprosjekt. Det er slike store prosjekter som gjør at vi kan være verdensledende, mener Brækken.

– De som snakker om at vi kan utsette og vente, de undervurderer situasjonen. Den norske kompetansen må utvikles, eller så kan vi miste en generasjon. Du kan ikke legge kompetansen i en fryseboks i 20 år, avrunder Brækken. (ANB)