– De har veldig lav månedslønn, er undersysselsatte, og er uten noe sikkerhetsnett, sier Line Eldring, seniorforsker ved Fafo til Forskning.no.

Sammen med Kristin Alsos, også ved Fafo, har hun studert situasjonen for polske hushjelper i Oslo-området.

Manglende reguleringer

Polonia-undersøkelsen, en stor spørreundersøkelse blant polske arbeidsmigranter i Oslo-området i 2006, viste et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked. Polske menn er sysselsatt i bygg- og anleggsbransjen, mens kvinnene jobber med renhold.

– Nesten ingen av hushjelpene i Polonia-undersøkelsen hadde arbeidskontrakter, fikk feriepenger eller opparbeidet pensjonsrettigheter, forteller Eldring.

– Det finnes ingen effektive reguleringer på området i dag. Det er heller ingen offentlig kontroll med arbeidsforhold der arbeidstakeren er ansatt av husholdet.

– Det finnes ingen offentlig minstelønnsregulering innenfor renhold, og de fleste arbeidstakerne er ikke omfattet av tariffavtaler.

Minstepris

Det norske systemet er basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Da er det flere grupper som faller utenfor, blant annet hushjelper. Dersom en arbeidsplass ikke er dekket av en tariffavtale, er det i prinsippet fri fastsettelse av lønn.

– Det er altså fullt lovlig å betale folk en veldig lav timelønn for arbeidet de utfører, sier Eldring.

For å sikre hushjelpene en form for minstelønn, foreslår Alsos og Eldring en minsteprisregulering av renholdstjenester i private hjem. Altså at tjenester som leveres til private hjem ikke kan kjøpes for lavere enn en gitt pris. (ANB)