Sammen med Kristin Alsos, også ved Fafo, har hun studert situasjonen for polske hushjelper i Oslo-området.

Manglende reguleringer

Polonia-undersøkelsen, en stor spørreundersøkelse blant polske arbeidsmigranter i Oslo-området i 2006, viste et ekstremt kjønnsdelt arbeidsmarked. Polske menn er sysselsatt i bygg- og anleggsbransjen, mens kvinnene jobber med renhold.

– Nesten ingen av hushjelpene i Polonia-undersøkelsen hadde arbeidskontrakter, fikk feriepenger eller opparbeidet pensjonsrettigheter, forteller Eldring.

– Det finnes ingen effektive reguleringer på området i dag. Det er heller ingen offentlig kontroll med arbeidsforhold der arbeidstakeren er ansatt av husholdet.

– Det finnes ingen offentlig minstelønnsregulering innenfor renhold, og de fleste arbeidstakerne er ikke omfattet av tariffavtaler.

Minstepris

Det norske systemet er basert på avtaler mellom partene i arbeidslivet. Da er det flere grupper som faller utenfor, blant annet hushjelper. Dersom en arbeidsplass ikke er dekket av en tariffavtale, er det i prinsippet fri fastsettelse av lønn.

– Det er altså fullt lovlig å betale folk en veldig lav timelønn for arbeidet de utfører, sier Eldring.

For å sikre hushjelpene en form for minstelønn, foreslår Alsos og Eldring en minsteprisregulering av renholdstjenester i private hjem. Altså at tjenester som leveres til private hjem ikke kan kjøpes for lavere enn en gitt pris. (ANB)