BJØRN ERIK DAHL og KJELL WERNER

– Etter nederlaget under folkeavstemningen i 1972 ble det tydelig at far hadde mistet energi og kraft, sier Tone Bratteli, datteren til tidligere statsminister Trygve Bratteli, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun mener han i alle fall burde ha trukket seg i forkant av nominasjonen i 1977, i stedet for å ta fire år til på Stortinget etter å ha trådt tilbake fra topposisjonen.

Tidligere LO-formann Tor Aspengren snakker åpent om Bratteli-æraen i norsk politikk i et hittil hemmeligholdt intervju fra 1996.

Motstand

Aspengren, som først ikke ville ha Trygve Bratteli som partiformann i Arbeiderpartiet i 1965, og som senere helst ikke ville ha ham i en ny statsministerperiode i 1973, peker på kona Randis rolle. Den tidligere LO-formannen mente det var hun som «klamret Trygve fast til statsministerjobben».

Seieren for nei-siden under folkeavstemningen ble ifølge Aspengren for mye for Trygve Bratteli.

– Han bar preg av dette, sliten og til tider nesten apatisk, og mange snakket om hvordan dette skulle ende, sier Aspengren i intervjuet. Men på landsstyremøtet i 1973 ba Bratteli om en tillitserklæring, og det fikk han.

Mannen i hennes liv

Datteren Tone har en noe annen framstilling av saken enn Tor Aspengren.

– Det er godt mulig at mor ikke ville innse at hennes livs store kjærlighet begynte å få svekket helse. Min far var mannen i hennes liv, og hun brukte tid på å innse hva som skjedde, sier Bratteli, som minner om at Randi da også var langt mer vital som 15 år yngre enn Trygve. Hun mener videre at moren mer var som en lyttepost og lojal støttespiller å regne, enn en aktivt medvirkende part politisk.

– Hun var også fars sosiale ansikt utad, der han jo var den lite utadvendte, mens mor var svært utadvendt og sosial.

Tone Bratteli var ikke spesielt glad over at faren ikke pensjonerte seg tidligere enn han gjorde.

– Det var åpenbart tungt, men jeg tenker helst tilbake på gode perioder. Han hadde klare ettervirkninger etter oppholdene i flere konsentrasjonsleire under krigen. Psykiatriprofessor Leo Eitinger mente far hadde blitt skadet under disse prøvelsene på grunn av langvarig sult og andre påkjenninger. Så lenge man er fysisk sterk, kan man likevel fungere optimalt lenge. Men skadene kom til syne da kreftene sviktet. (ANB)

BJØRN ERIK DAHL og KJELL WERNER

– Etter nederlaget under folkeavstemningen i 1972 ble det tydelig at far hadde mistet energi og kraft, sier Tone Bratteli, datteren til tidligere statsminister Trygve Bratteli, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hun mener han i alle fall burde ha trukket seg i forkant av nominasjonen i 1977, i stedet for å ta fire år til på Stortinget etter å ha trådt tilbake fra topposisjonen.

Tidligere LO-formann Tor Aspengren snakker åpent om Bratteli-æraen i norsk politikk i et hittil hemmeligholdt intervju fra 1996.

Motstand

Aspengren, som først ikke ville ha Trygve Bratteli som partiformann i Arbeiderpartiet i 1965, og som senere helst ikke ville ha ham i en ny statsministerperiode i 1973, peker på kona Randis rolle. Den tidligere LO-formannen mente det var hun som «klamret Trygve fast til statsministerjobben».

Seieren for nei-siden under folkeavstemningen ble ifølge Aspengren for mye for Trygve Bratteli.

– Han bar preg av dette, sliten og til tider nesten apatisk, og mange snakket om hvordan dette skulle ende, sier Aspengren i intervjuet. Men på landsstyremøtet i 1973 ba Bratteli om en tillitserklæring, og det fikk han.

Mannen i hennes liv

Datteren Tone har en noe annen framstilling av saken enn Tor Aspengren.

– Det er godt mulig at mor ikke ville innse at hennes livs store kjærlighet begynte å få svekket helse. Min far var mannen i hennes liv, og hun brukte tid på å innse hva som skjedde, sier Bratteli, som minner om at Randi da også var langt mer vital som 15 år yngre enn Trygve. Hun mener videre at moren mer var som en lyttepost og lojal støttespiller å regne, enn en aktivt medvirkende part politisk.

– Hun var også fars sosiale ansikt utad, der han jo var den lite utadvendte, mens mor var svært utadvendt og sosial.

Tone Bratteli var ikke spesielt glad over at faren ikke pensjonerte seg tidligere enn han gjorde.

– Det var åpenbart tungt, men jeg tenker helst tilbake på gode perioder. Han hadde klare ettervirkninger etter oppholdene i flere konsentrasjonsleire under krigen. Psykiatriprofessor Leo Eitinger mente far hadde blitt skadet under disse prøvelsene på grunn av langvarig sult og andre påkjenninger. Så lenge man er fysisk sterk, kan man likevel fungere optimalt lenge. Men skadene kom til syne da kreftene sviktet. (ANB)