BJØRN ERIK DAHL og KJELL WERNER

– Lite kameratslig, hevdet den en gang så mektige LO-formannen Tor Aspengren i et hittil hemmeligholdt intervju fra 1996.

Her kommer det fram at han følte seg dolket i ryggen da hans etterfølger skulle pekes på. Han er svært bitter på Tor Halvorsen, som skulle bli mangeårig LO-formann etter ham.

Kongressperioden fra 1973 til 1977 var Aspengrens siste på toppen i LO, og det skulle derfor velges ny LO-formann.

– Jeg for min del så ingen hast med å lansere noen kandidat. Odd Højdahl som nestformann hadde gjort en god jobb, og det falt meg derfor helt naturlig å tenke at når tiden var inne, ville formannsspørsmålet løse seg enkelt. Det var enda mer naturlig i 1977 at nestformannen hadde rykket opp, enn det var da Nordahl gikk. Højdahl var på alle måter en utmerket mann, sier Aspengren i intervjuet som Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har fått tilgang til.

Tok feil

Men Aspengren tok fullstendig feil i sine antagelser om at dette skulle gå greit.

– I et sekretariatsmøte i god tid før kongressen ba jeg om forståelse for at Odd Højdahl, som jeg regnet med skulle overta etter meg, fikk anledning til å lede møtene i sekretariatet og andre møter hvor han kunne få lett kjennskap til arbeidsformene. Det var ingen som hadde innvendinger mot dette, og Odd Højdahl ledet en rekke slike møter. Men da vi skulle begynne å forberede innstillinger på kongressens tillitsmenn og funksjonærer, fikk vi omsider vite at det hadde vært en fraksjon i sekretariatet ledet av Otto Totland, forbundsformann i Handel og Kontor, som ville ha Tor Halvorsen som LO-formann, sier Aspengren.

Taktiker

Aspengren mente Totland hadde arbeidet bak ryggen på LOs administrasjon, som hadde den innstillende myndighet til sekretariatet.

– Totland regnet muligens med at han som hadde lengst ansiennitet i LOs sekretariat, skulle bli satt til å lede valget. Men hvorfor sa han ikke ifra i sekretariatet, da jeg ba om at Højdahl skulle få lede møtene for meg den siste tiden før kongressen, når han ville ha en annen som min etterfølger? Totland kunne også ha sagt ifra på et senere tidspunkt, men i god tid før kongressen. Det gjorde han ikke. Han visste også hvem han tok kontakt med i sekretariatet om saken. Han snakket ikke med alle der, for da hadde jo også jeg blitt informert. Totland var en taktiker av en annen verden, konstaterer Aspengren.

– Dette var en lite kameratslig holdning av Otto Totland, og det var enda dårligere opptreden av Tor Halvorsen. Fra Totlands side hadde jeg nok fra tid til annen møtt dårlige holdninger, men ikke tidligere hos Tor Halvorsen, konkluderer den tidligere LO-formannen.

Kritisk Lahlum

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum, som står bak en rekke kritikerroste utgivelser om norsk arbeiderbevegelse, mener det er grunn til å være kritisk til Aspengrens framstilling av denne prosessen.

– Odd Højdahl var nok av en rekke ulike årsaker ganske kontroversiell både innenfor LO og Arbeiderpartiet, sier Lahlum til ANB. Her spilte fløykampene i LO inn, og ikke minst Højdahls kraftige engasjement på ja-siden under opptakten til folkeavstemningen, noe som provoserte mange.

Højdahl spilte også en sentral rolle da Reidar Hirsti ble sparket som redaktør i Arbeiderbladet etter påtrykk fra LO.

– Dette er et godt eksempel på Tor Aspengrens politiske rolle. Her har han på vegne av LO, med Højdahl som sekundant eller pådriver, presset Trygve Bratteli til å sparke Hirsti, som var landsmøtevalgt redaktør, sier Lahlum.

Han er enig i at det fant sted en aksjon for å få Tor Halvorsen som ny LO-formann, men mener dette også delvis var en aksjon mot Højdahl. (ANB)