Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

For en ting er å kunne tenke seg det, en annen ting er faktisk å gjøre det når det kommer til studievalg, påpeker assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

– Vi er kjempeglad for at en av fire kan tenke seg å jobbe innen omsorgssektoren. Hvis vi lykkes med at en av fire faktisk søker helsefaglig utdanning, da kan det være nok helsearbeidere i fremtiden. Utfordringen blir å få tilstrekkelige mange til faktisk å velge helsefaglig utdanning. Spesielt vil vi ha behov for helsefagarbeidere, sier Guldvog til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mangel på helsefagarbeidere

For Norge trenger mange flere kvalifiserte folk i pleie- og omsorgssektoren fremover. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan bli underskudd på 40.000 helsefagarbeiderårsverk i 2030, påpeker direktoratet. Flere eldre i tiden som kommer og behov for ny og spesialisert kompetanse er blant årsakene til større behov.

Derfor lanserer Helsedirektoratet fredag en rekrutteringskampanje, slik de har gjort flere år på rad, for å få flere tiendeklassinger til å søke helsearbeiderfaget. Dette utdanningsprogrammet leder vanligvis til en jobb innen pleie- og omsorgssektoren.

– Må planlegge for fremtiden

– Vi må planlegge for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Akkurat nå har vi omtrent så mange helsearbeidere vi trenger, men hvis vi ser tjue år frem i tid, så kan vi altså komme til å mangle mange, gitt at vi ikke har en helt annen måte å levere helsetjenester på. Vi tror teknologien vil hjelpe oss noe, men ikke på langt nær slik at vi kan dekke opp for denne mangelen, sier Guldvog.

– Lett å få jobb, men dårlig lønn

Et lite flertall (56 prosent) av de spurte tiendeklassingene har inntrykk av at det er lett å få en sikker jobb i pleie- og omsorgssektoren. Men to av tre sier at det ikke er forbundet med status å jobbe innen denne sektoren. En av begrunnelsene for ikke å ville jobbe innen sektoren er dessuten slitsomme arbeidsforhold. Og halvparten av alle de spurte mener at en slik jobb gir dårlig lønn.

– Har man en jobb å gjøre her?

– Ja, der tror jeg helsetjenesten har en jobb å gjøre. Vi mener dette er veldig spennende arbeidsplasser med mange utfordringer og mange muligheter, sier Guldvog.

– Myteomspunnet lønn

Men lønnsaspektet innen sektoren er litt myteomspunnet, mener Guldvog.

– Selv om det ikke er slik at helsefagarbeidere er de høyest lønnede i samfunnet, vil en ferdigutdannet 19-åring altså tjene over 300.000 kroner. Da har du en god lønn og sikre arbeidsforhold, og jeg tror nok at den lønnen kan konkurrere ganske godt i forhold til alternativet for denne unge gruppen. Men jeg vil ikke argumentere mot at vi gjerne ser en god utvikling når det gjelder lønn for disse yrkene, sier Guldvog.

– Ikke bare for jenter

Jenter kan i langt større grad enn gutter tenke seg å jobbe innen pleie og omsorg (40 mot 11 prosent). Samtidig er to av tre av de spurte, både jentene og guttene, uenige i at pleie- og omsorgsyrker passer best for jenter.

– Vi er veldig glad for at tiendeklassingene tenker sånn, og vi tror at samfunnet er i endring her. Også på dette området er det nødvendig at vi i større grad deler i tiden fremover. Dette er et veldig spennende alternativ for begge kjønn, påpeker Guldvog. (ANB)

Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

For en ting er å kunne tenke seg det, en annen ting er faktisk å gjøre det når det kommer til studievalg, påpeker assisterende direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

– Vi er kjempeglad for at en av fire kan tenke seg å jobbe innen omsorgssektoren. Hvis vi lykkes med at en av fire faktisk søker helsefaglig utdanning, da kan det være nok helsearbeidere i fremtiden. Utfordringen blir å få tilstrekkelige mange til faktisk å velge helsefaglig utdanning. Spesielt vil vi ha behov for helsefagarbeidere, sier Guldvog til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mangel på helsefagarbeidere

For Norge trenger mange flere kvalifiserte folk i pleie- og omsorgssektoren fremover. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan bli underskudd på 40.000 helsefagarbeiderårsverk i 2030, påpeker direktoratet. Flere eldre i tiden som kommer og behov for ny og spesialisert kompetanse er blant årsakene til større behov.

Derfor lanserer Helsedirektoratet fredag en rekrutteringskampanje, slik de har gjort flere år på rad, for å få flere tiendeklassinger til å søke helsearbeiderfaget. Dette utdanningsprogrammet leder vanligvis til en jobb innen pleie- og omsorgssektoren.

– Må planlegge for fremtiden

– Vi må planlegge for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Akkurat nå har vi omtrent så mange helsearbeidere vi trenger, men hvis vi ser tjue år frem i tid, så kan vi altså komme til å mangle mange, gitt at vi ikke har en helt annen måte å levere helsetjenester på. Vi tror teknologien vil hjelpe oss noe, men ikke på langt nær slik at vi kan dekke opp for denne mangelen, sier Guldvog.

– Lett å få jobb, men dårlig lønn

Et lite flertall (56 prosent) av de spurte tiendeklassingene har inntrykk av at det er lett å få en sikker jobb i pleie- og omsorgssektoren. Men to av tre sier at det ikke er forbundet med status å jobbe innen denne sektoren. En av begrunnelsene for ikke å ville jobbe innen sektoren er dessuten slitsomme arbeidsforhold. Og halvparten av alle de spurte mener at en slik jobb gir dårlig lønn.

– Har man en jobb å gjøre her?

– Ja, der tror jeg helsetjenesten har en jobb å gjøre. Vi mener dette er veldig spennende arbeidsplasser med mange utfordringer og mange muligheter, sier Guldvog.

– Myteomspunnet lønn

Men lønnsaspektet innen sektoren er litt myteomspunnet, mener Guldvog.

– Selv om det ikke er slik at helsefagarbeidere er de høyest lønnede i samfunnet, vil en ferdigutdannet 19-åring altså tjene over 300.000 kroner. Da har du en god lønn og sikre arbeidsforhold, og jeg tror nok at den lønnen kan konkurrere ganske godt i forhold til alternativet for denne unge gruppen. Men jeg vil ikke argumentere mot at vi gjerne ser en god utvikling når det gjelder lønn for disse yrkene, sier Guldvog.

– Ikke bare for jenter

Jenter kan i langt større grad enn gutter tenke seg å jobbe innen pleie og omsorg (40 mot 11 prosent). Samtidig er to av tre av de spurte, både jentene og guttene, uenige i at pleie- og omsorgsyrker passer best for jenter.

– Vi er veldig glad for at tiendeklassingene tenker sånn, og vi tror at samfunnet er i endring her. Også på dette området er det nødvendig at vi i større grad deler i tiden fremover. Dette er et veldig spennende alternativ for begge kjønn, påpeker Guldvog. (ANB)