ANB/NTB/ANDERS HAUGE-ELTVIK

Økt adgang til midlertidige ansettelser vil få flere funksjonshemmede ut i jobb, mener HSH-direktør Vibeke Madsen. Hun reagerer kraftig på at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) allerede har skutt ned forslaget. Argumentasjonen hennes holder ikke vann, sier Madsen.

– HSH har gjort en undersøkelse som viser at midlertidige ansettelser for mange er første steg på veien mot fast jobb. Under 5 prosent faller helt ut av arbeidslivet etter at kontrakten går ut, sier hun.

Undersøkelsen er basert på svar fra 203 respondenter i et representativt utvalg av HSH-bedrifter. 62 prosent av de midlertidige ansatte går over i fast stilling i eller utenfor bedriften eller skaffer seg et nytt vikariat etter fullført engasjement.

Sier nei

Det var i et intervju med NTB mandag at arbeidsministeren avviste økt adgang til midlertidig ansettelser. Forslaget stammer fra et regjeringsoppnevnt utvalg som diskuterte ulike tiltak for å funksjonshemmede ut i jobb.

– Det er ikke aktuelt med en generell ordning for økt bruk av midlertidige ansettelser. Også funksjonshemmede er tjent med et ordentlig stillingsvern, sier Bjurstrøm.

Hun viser til tall fra OECD som sier at samlet sysselsetting for en bestemt gruppe, ikke øker selv om det gis anledning til midlertidig ansettelser. Samtidig understreker hun at hun har forståelse for at mange arbeidsgivere er usikre på hva de risikerer ved å ansette funksjonshemmede.

– Prøvetid, ulike økonomiske støtteordninger og egne traineeprogram kan bøte på dette, sier hun.

Fornøyd

- Jeg er enig med Arbeidsministeren i at også funksjonshemmede har behov for et ordenlig stillingsvern. Vi har en jobb å gjøre for å få flere funksjonshemmede inn i jobb, men midlertidige stillinger er ikke løsningen. Jeg er glad for at vi nå kan lete i andre retninger for å finne fram til tiltak som kan hjelpe oss å nå denne målsettingen, sier NTL-leder John Leirvaag.

Uenige

Arbeidsministeren har mottatt rapporter fra to utvalg som har diskutert ulike tiltak som skal gi flere funksjonshemmede jobb. Ett av utvalgene har bestått av ulike brukerinteresser, mens det såkalte erfarings- og idépanelet var sammensatt av representanter fra næringslivet.

Vibeke Madsen satt selv i dette utvalget, som ble ledet av tidligere LO-leder Yngve Hågensen. Utvalget klarte ikke å bli enige om anbefalte forslag, men valgte i stedet å la det bli opp til regjeringen å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk.

Fra fagbevegelsen har Bjurstrøm fått ros for sin kontante avvisning av forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser.

43,6 prosent av alle funksjonshemmede i yrkesaktiv alder, er i jobb. Andelen har vært relativ stabil over flere år. Av 323.000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede ønsker 78.000 å jobbe i større eller mindre grad, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen.

Arbeidsministeren vil i forbindelse med statsbudsjettet for neste år legge fram de endelige tiltakene i en egen sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. (ANB-NTB)

ANB/NTB/ANDERS HAUGE-ELTVIK

Økt adgang til midlertidige ansettelser vil få flere funksjonshemmede ut i jobb, mener HSH-direktør Vibeke Madsen. Hun reagerer kraftig på at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) allerede har skutt ned forslaget. Argumentasjonen hennes holder ikke vann, sier Madsen.

– HSH har gjort en undersøkelse som viser at midlertidige ansettelser for mange er første steg på veien mot fast jobb. Under 5 prosent faller helt ut av arbeidslivet etter at kontrakten går ut, sier hun.

Undersøkelsen er basert på svar fra 203 respondenter i et representativt utvalg av HSH-bedrifter. 62 prosent av de midlertidige ansatte går over i fast stilling i eller utenfor bedriften eller skaffer seg et nytt vikariat etter fullført engasjement.

Sier nei

Det var i et intervju med NTB mandag at arbeidsministeren avviste økt adgang til midlertidig ansettelser. Forslaget stammer fra et regjeringsoppnevnt utvalg som diskuterte ulike tiltak for å funksjonshemmede ut i jobb.

– Det er ikke aktuelt med en generell ordning for økt bruk av midlertidige ansettelser. Også funksjonshemmede er tjent med et ordentlig stillingsvern, sier Bjurstrøm.

Hun viser til tall fra OECD som sier at samlet sysselsetting for en bestemt gruppe, ikke øker selv om det gis anledning til midlertidig ansettelser. Samtidig understreker hun at hun har forståelse for at mange arbeidsgivere er usikre på hva de risikerer ved å ansette funksjonshemmede.

– Prøvetid, ulike økonomiske støtteordninger og egne traineeprogram kan bøte på dette, sier hun.

Fornøyd

- Jeg er enig med Arbeidsministeren i at også funksjonshemmede har behov for et ordenlig stillingsvern. Vi har en jobb å gjøre for å få flere funksjonshemmede inn i jobb, men midlertidige stillinger er ikke løsningen. Jeg er glad for at vi nå kan lete i andre retninger for å finne fram til tiltak som kan hjelpe oss å nå denne målsettingen, sier NTL-leder John Leirvaag.

Uenige

Arbeidsministeren har mottatt rapporter fra to utvalg som har diskutert ulike tiltak som skal gi flere funksjonshemmede jobb. Ett av utvalgene har bestått av ulike brukerinteresser, mens det såkalte erfarings- og idépanelet var sammensatt av representanter fra næringslivet.

Vibeke Madsen satt selv i dette utvalget, som ble ledet av tidligere LO-leder Yngve Hågensen. Utvalget klarte ikke å bli enige om anbefalte forslag, men valgte i stedet å la det bli opp til regjeringen å avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk.

Fra fagbevegelsen har Bjurstrøm fått ros for sin kontante avvisning av forslaget om økt adgang til midlertidige ansettelser.

43,6 prosent av alle funksjonshemmede i yrkesaktiv alder, er i jobb. Andelen har vært relativ stabil over flere år. Av 323.000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede ønsker 78.000 å jobbe i større eller mindre grad, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen.

Arbeidsministeren vil i forbindelse med statsbudsjettet for neste år legge fram de endelige tiltakene i en egen sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. (ANB-NTB)