Svært mange av landets 1.620 kirker har vært forsømt over flere år. Nå kommer regningen, skriver Nationen.

For å stoppe forfallet måtte kommunene ha brukt mellom 300 og 400 millioner kroner hvert år til vedlikehold. Men på midten av forrige tiår ble det brukt bare rundt 200 millioner i året.

Milliarder

I 2009 satte regjeringen av 1,2 milliarder kroner øremerket til vedlikehold av kirkebygg. I tillegg ble det innført en ordning med rentefrie lån. Det førte til at kommunene brukte 500 millioner kroner på vedlikehold det året, men det var ikke nok.

– Det må ti milliarder kroner til for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av norske kirker, sier direktør Øystein Dahle i avdeling for samfunnskontakt og interessevirksomhet i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) til Nationen.

Det er særlig de store og mellomstore kommunene som har satt av mer penger til vedlikehold, mens de små kommunene fortsatt sliter med å finne midler til å holde kirkene sine ved like.

Flest kirker i små kommuner

– At småkommuner sliter med å finne penger til kirkene sine, er egentlig ikke så rart. Det er kommuner med lavest innbyggertall som har flest kirker, sier Dahle.

Med fem millioner mennesker, skulle det bli rundt regnet en kirke per 3000 innbyggere. Statistisk sett burde kommuner med 2500-3000 innbyggere dermed kun hatt en kirke.

– I mange kommuner på denne størrelsen finnes både fem og seks kirkebygg, sier Dahle.

Som eksempel nevner han Surnadal på Nordmøre, med cirka 6.000 innbyggere og seks kirker. Hitra har 4.300 innbyggere og sju kirker.

Uansett hvor sliten en kirke er, og hvor mye den enn trenger oppgradering og renovering, blir den aldri revet.

– En skole fra 50-tallet blir gjerne revet for at kommunen kan bygge ny. Slik er det ikke med kirker. Til det er det alt for mange følelser knyttet til dem, sier Dahle. (ANB-NTB)

Svært mange av landets 1.620 kirker har vært forsømt over flere år. Nå kommer regningen, skriver Nationen.

For å stoppe forfallet måtte kommunene ha brukt mellom 300 og 400 millioner kroner hvert år til vedlikehold. Men på midten av forrige tiår ble det brukt bare rundt 200 millioner i året.

Milliarder

I 2009 satte regjeringen av 1,2 milliarder kroner øremerket til vedlikehold av kirkebygg. I tillegg ble det innført en ordning med rentefrie lån. Det førte til at kommunene brukte 500 millioner kroner på vedlikehold det året, men det var ikke nok.

– Det må ti milliarder kroner til for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av norske kirker, sier direktør Øystein Dahle i avdeling for samfunnskontakt og interessevirksomhet i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) til Nationen.

Det er særlig de store og mellomstore kommunene som har satt av mer penger til vedlikehold, mens de små kommunene fortsatt sliter med å finne midler til å holde kirkene sine ved like.

Flest kirker i små kommuner

– At småkommuner sliter med å finne penger til kirkene sine, er egentlig ikke så rart. Det er kommuner med lavest innbyggertall som har flest kirker, sier Dahle.

Med fem millioner mennesker, skulle det bli rundt regnet en kirke per 3000 innbyggere. Statistisk sett burde kommuner med 2500-3000 innbyggere dermed kun hatt en kirke.

– I mange kommuner på denne størrelsen finnes både fem og seks kirkebygg, sier Dahle.

Som eksempel nevner han Surnadal på Nordmøre, med cirka 6.000 innbyggere og seks kirker. Hitra har 4.300 innbyggere og sju kirker.

Uansett hvor sliten en kirke er, og hvor mye den enn trenger oppgradering og renovering, blir den aldri revet.

– En skole fra 50-tallet blir gjerne revet for at kommunen kan bygge ny. Slik er det ikke med kirker. Til det er det alt for mange følelser knyttet til dem, sier Dahle. (ANB-NTB)