John G. Bernander, adm. direktør, Næringslivets hovedorganisasjon

Nylig bragte Frifagbevegelse en reportasje fra nyutnevnt Professor Erling Borgens møte med sine studenter på Lillehammer. Så vidt jeg kan forstå dreide møtet seg om Erling Borgen. I en beskrivelse av det som skulle være hans kamp mot det norske selvbildet, trekker han fram dokumentaren «Et lite stykke Norge».

Denne dokumentaren gjorde Erling Borgen på bestilling av NRK, etter å ha gitt inntrykk av å kunne avsløre ulovlig virksomhet fra norske selskaper og myndigheter. Som sjefsredaktør i NRK mottok jeg klager på det klagerne oppfattet som uheldige journalistiske metoder. Som en kvalitetssikring lot jeg NRK Fakta-redaksjonen, som har best erfaring med gravende journalistikk og metode, fra blant annet programproduksjoner som Brennpunkt og FBI, gå gjennom produksjonen og programmet.

Gjennomgangen de gjorde konkluderte med at Erling Borgen ikke leverte varen. Det ble ikke dokumentert ulovlig virksomhet, og programmet holdt heller ikke de kvalitetskrav som vi for eksempel ville stille til et Brennpunkt-program. Derimot fikk programmet gi en emosjonell og tendensiøs fremstilling av en rekke ting Erling Borgen misliker sterkt. Det var ikke, og er ikke NRKs oppgave å publisere alt Erling Borgen misliker. «Et lite stykke Norge» besluttet jeg, etter grundig redaksjonell vurdering, ikke å sende. Også det misliker Erling Borgen sterkt.

Jeg opplever etter dette at Erling Borgen heller ikke liker meg. Det kan jeg leve med. At hans mishagsytringer i fortelleriver går over i ren løgn og røverhistorier kan jeg allikevel ikke la stå uimotsagt. I følge Professor Borgen skal jeg som kringkastingssjef ha stormet gjennom korridorene på Marienlyst og ropt «Stopp dokumentaren til den fredsaktivisten». En slik historie passer kanskje Erling Borgens selvbilde, som en av ytringsfrihetens plagede og forfulgte uskyldigheter, men den er altså ikke sann. Jeg håper Professor Borgen, som lærer på Høgskolen i Lillehammer, vil dra større omsorg for sannheten som mål for journalistikken, enn han gjør for å bygge opp om sitt eget selvbilde.

John G. Bernander, adm. direktør, Næringslivets hovedorganisasjon

Nylig bragte Frifagbevegelse en reportasje fra nyutnevnt Professor Erling Borgens møte med sine studenter på Lillehammer. Så vidt jeg kan forstå dreide møtet seg om Erling Borgen. I en beskrivelse av det som skulle være hans kamp mot det norske selvbildet, trekker han fram dokumentaren «Et lite stykke Norge».

Denne dokumentaren gjorde Erling Borgen på bestilling av NRK, etter å ha gitt inntrykk av å kunne avsløre ulovlig virksomhet fra norske selskaper og myndigheter. Som sjefsredaktør i NRK mottok jeg klager på det klagerne oppfattet som uheldige journalistiske metoder. Som en kvalitetssikring lot jeg NRK Fakta-redaksjonen, som har best erfaring med gravende journalistikk og metode, fra blant annet programproduksjoner som Brennpunkt og FBI, gå gjennom produksjonen og programmet.

Gjennomgangen de gjorde konkluderte med at Erling Borgen ikke leverte varen. Det ble ikke dokumentert ulovlig virksomhet, og programmet holdt heller ikke de kvalitetskrav som vi for eksempel ville stille til et Brennpunkt-program. Derimot fikk programmet gi en emosjonell og tendensiøs fremstilling av en rekke ting Erling Borgen misliker sterkt. Det var ikke, og er ikke NRKs oppgave å publisere alt Erling Borgen misliker. «Et lite stykke Norge» besluttet jeg, etter grundig redaksjonell vurdering, ikke å sende. Også det misliker Erling Borgen sterkt.

Jeg opplever etter dette at Erling Borgen heller ikke liker meg. Det kan jeg leve med. At hans mishagsytringer i fortelleriver går over i ren løgn og røverhistorier kan jeg allikevel ikke la stå uimotsagt. I følge Professor Borgen skal jeg som kringkastingssjef ha stormet gjennom korridorene på Marienlyst og ropt «Stopp dokumentaren til den fredsaktivisten». En slik historie passer kanskje Erling Borgens selvbilde, som en av ytringsfrihetens plagede og forfulgte uskyldigheter, men den er altså ikke sann. Jeg håper Professor Borgen, som lærer på Høgskolen i Lillehammer, vil dra større omsorg for sannheten som mål for journalistikken, enn han gjør for å bygge opp om sitt eget selvbilde.