Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Både nye og eldre veier trenger vedlikehold, herunder asfaltering. Dette er kontrakter som mange ønsker å sikre seg, både fordi det gir prestisje og fordi det tross alt er store penger involvert.

Da jeg for noen år tilbake som fagbladredaktør fulgte de hovedtillitsvalgte i Statens vegvesen tett året rundt, uttrykte de ved flere tilfeller en mistanke om at det foregikk ett eller annet ulovlig blant noen av etatens hardeste private konkurrenter. I deler av vegvesenet var det opparbeidet en årelang kompetanse på asfaltering, og de kunne fint konkurrere på anbud der pris, effektivitet og kvalitet ikke sto tilbake for noe som helst. Likevel ble de tidvis underpriset av private. De stilte mange spørsmål, som var vanskelig å besvare, men magefølelsen og luktesansen fortalte dem at noe ikke stemte helt.

I dag vet vi at det har foregått ulovlig prissamarbeid blant noen av de store asfaltaktørene i Norden. Dette er aktører som opererer over landegrensene. De har bred erfaring og kjenner godt til hverandre. I perioden 2006-2009 har konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland bøtelagt seks av de største aktørene for til sammen 1,1 milliarder kroner etter ulovlig prissamarbeid. Det norske konkurransetilsynet har det siste året gransket to av selskapene med mistanke om et tilsvarende samarbeid. Utfallet av denne saken vet vi ikke enda.

For budsjettåret 2011 er det lagt inn 1,55 milliarder kroner til drift og vedlikehold bare på norske veier. Det betyr i praksis at omkring 100 mil vei skal asfalteres.

Når Statens vegvesen gjennom en årrekke møtte tøff privat konkurranse, og i tillegg måtte skille ut egen produksjonsvirksomhet i det som etter hvert ble det statlige entreprenørselskapet Mesta, var det et svar på de private aktørenes syting over at «konkurransen måtte ha reelle vilkår». De fikk jo viljen sin, men om konkurransen ble mer «reell» av den grunn, er det sikkert mulig å diskutere.

I de få årene som er gått etter opprettelsen av Mesta, er selskapet slanket ned ganske mye. Den gode opprinnelige asfaltkompetansen har ligget i Mesta Industri. Nå har den finske asfaltaktøren Lemminkäinen, som har fått den største boten på nordisk nivå, forhandlet seg fram til kjøp av Mesta Industri. Konkurransetilsynet har ikke ferdigbehandlet søknaden om oppkjøp.

Personlig vil jeg oppfatte det som trist hvis oppkjøpet går i orden, fordi det neppe gjør konkurransen mellom de største asfaltørene mer reell, og fordi det neppe er noe godt verktøy til å hindre framtidig ulovlig kartellvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid.

Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Både nye og eldre veier trenger vedlikehold, herunder asfaltering. Dette er kontrakter som mange ønsker å sikre seg, både fordi det gir prestisje og fordi det tross alt er store penger involvert.

Da jeg for noen år tilbake som fagbladredaktør fulgte de hovedtillitsvalgte i Statens vegvesen tett året rundt, uttrykte de ved flere tilfeller en mistanke om at det foregikk ett eller annet ulovlig blant noen av etatens hardeste private konkurrenter. I deler av vegvesenet var det opparbeidet en årelang kompetanse på asfaltering, og de kunne fint konkurrere på anbud der pris, effektivitet og kvalitet ikke sto tilbake for noe som helst. Likevel ble de tidvis underpriset av private. De stilte mange spørsmål, som var vanskelig å besvare, men magefølelsen og luktesansen fortalte dem at noe ikke stemte helt.

I dag vet vi at det har foregått ulovlig prissamarbeid blant noen av de store asfaltaktørene i Norden. Dette er aktører som opererer over landegrensene. De har bred erfaring og kjenner godt til hverandre. I perioden 2006-2009 har konkurransemyndighetene i Norge, Sverige og Finland bøtelagt seks av de største aktørene for til sammen 1,1 milliarder kroner etter ulovlig prissamarbeid. Det norske konkurransetilsynet har det siste året gransket to av selskapene med mistanke om et tilsvarende samarbeid. Utfallet av denne saken vet vi ikke enda.

For budsjettåret 2011 er det lagt inn 1,55 milliarder kroner til drift og vedlikehold bare på norske veier. Det betyr i praksis at omkring 100 mil vei skal asfalteres.

Når Statens vegvesen gjennom en årrekke møtte tøff privat konkurranse, og i tillegg måtte skille ut egen produksjonsvirksomhet i det som etter hvert ble det statlige entreprenørselskapet Mesta, var det et svar på de private aktørenes syting over at «konkurransen måtte ha reelle vilkår». De fikk jo viljen sin, men om konkurransen ble mer «reell» av den grunn, er det sikkert mulig å diskutere.

I de få årene som er gått etter opprettelsen av Mesta, er selskapet slanket ned ganske mye. Den gode opprinnelige asfaltkompetansen har ligget i Mesta Industri. Nå har den finske asfaltaktøren Lemminkäinen, som har fått den største boten på nordisk nivå, forhandlet seg fram til kjøp av Mesta Industri. Konkurransetilsynet har ikke ferdigbehandlet søknaden om oppkjøp.

Personlig vil jeg oppfatte det som trist hvis oppkjøpet går i orden, fordi det neppe gjør konkurransen mellom de største asfaltørene mer reell, og fordi det neppe er noe godt verktøy til å hindre framtidig ulovlig kartellvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid.