Det skjer i regjeringens eierskapsmelding som kommer i løpet av våren.

Det vil komme innstramminger, ikke bare i den rene lønnsfastsettelsen, varslet næringsminister Trond Giske (Ap) under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag om lønningene til lederne i statlige- og halvstatlige selskaper.

– Lukrative pensjonsordninger og sluttpakker vil også bli gjennomgått i eierskapsmeldingen, sa statsråden.

Giske kom ellers ikke med noen kritikk av styrene i bedriftene, selv om lederlønningene i statlige selskaper har økt mer enn lederlønningene ved private bedrifter. Riksrevisjonen har også kritisert styrene for ikke å overholde retningslinjene om en moderat lønnsvekst.

– Styret har ansvar for å fastsette lederlønningene. Eierdepartementet vil ikke overta denne oppgaven, men styrene skal selvsagt legge vekt på eierens prinsipielle holdning, sa han.

Giske fremholdt at det er vanskelig for departementene å overprøve de vurderinger som styrene gjør.

Millionøkninger

Fem styreledere i statlige og halvstatlige selskaper deltok på høringen for å redegjøre for lønnsfastsettelsen til topplederne.

Komiteen ville ha svar på hvorfor styrene gir direktørene millionøkninger samtidig som regjeringens retningslinjer sier at lønnsutviklingen skal være moderate og lønnsnivået rimelig.

En rapport fra Riksrevisjonen viser at lederne i seks statlige selskaper har fått en personlig lønnsøkning på over 1 million kroner i perioden 2007-2009. Riksrevisjonen konklusjon er at «lederlønnsutviklingen fremstår som mindre moderat etter at regjeringen i 2007 iverksatte tiltak som skulle bidra til moderasjon».

I nesten alle selskapene, 36 av 43, tjener administrerende direktør mer enn statsministerens rundt 1,2 millioner kroner. I 20 av selskapene tjener lederne dobbelt så mye som statsministeren.

I retningslinjene heter det at lederlønnsnivået i de statlige selskapene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, innenfor sine bransjer.

Mener reglene følges

De styrelederne som møtte til høring var Terje Vareberg, Hydro; Svein Rennemo, Statoil; Grace Reksten Skaugen, Entra; Ingeborg Moen Borgerud, NSB og Tom Knoff, Argentum

Styrelederne hevdet at de ikke har noen problemer med myndighetenes retningslinjer for lønnsfastsettelse, og at de legger stor vekt på å følge kravene om moderasjon.

Administrerende direktør i Statoil, Helge Lund, har fått en lønnsøkning på 1,8 millioner kroner over to år. I høringen sa selskapets styreleder, Svein Rennemo, at styret tenker moderasjon, men at det viktigste er å skaffe gode ledere. Rennemo hevdet at lønnsøkningen på 20 prosent til Helge Lund ikke er lønnsledende for andre norske ledere på grunn av at stillingen er så spesiell.

– Vi har demonstrert måtehold når vi ser bort fra 20 prosent økning til Lund, konkluderte han.

Samtidig var det enighet blant styrelederne om at ingen av selskapene har hatt problemer med å rekruttere de lederne de ønsker på grunn av retningslinjene for lønnsfastsettelse, blant annet fordi det er mulig for styrene å bruke skjønn. (ANB-NTB)

Det skjer i regjeringens eierskapsmelding som kommer i løpet av våren.

Det vil komme innstramminger, ikke bare i den rene lønnsfastsettelsen, varslet næringsminister Trond Giske (Ap) under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag om lønningene til lederne i statlige- og halvstatlige selskaper.

– Lukrative pensjonsordninger og sluttpakker vil også bli gjennomgått i eierskapsmeldingen, sa statsråden.

Giske kom ellers ikke med noen kritikk av styrene i bedriftene, selv om lederlønningene i statlige selskaper har økt mer enn lederlønningene ved private bedrifter. Riksrevisjonen har også kritisert styrene for ikke å overholde retningslinjene om en moderat lønnsvekst.

– Styret har ansvar for å fastsette lederlønningene. Eierdepartementet vil ikke overta denne oppgaven, men styrene skal selvsagt legge vekt på eierens prinsipielle holdning, sa han.

Giske fremholdt at det er vanskelig for departementene å overprøve de vurderinger som styrene gjør.

Millionøkninger

Fem styreledere i statlige og halvstatlige selskaper deltok på høringen for å redegjøre for lønnsfastsettelsen til topplederne.

Komiteen ville ha svar på hvorfor styrene gir direktørene millionøkninger samtidig som regjeringens retningslinjer sier at lønnsutviklingen skal være moderate og lønnsnivået rimelig.

En rapport fra Riksrevisjonen viser at lederne i seks statlige selskaper har fått en personlig lønnsøkning på over 1 million kroner i perioden 2007-2009. Riksrevisjonen konklusjon er at «lederlønnsutviklingen fremstår som mindre moderat etter at regjeringen i 2007 iverksatte tiltak som skulle bidra til moderasjon».

I nesten alle selskapene, 36 av 43, tjener administrerende direktør mer enn statsministerens rundt 1,2 millioner kroner. I 20 av selskapene tjener lederne dobbelt så mye som statsministeren.

I retningslinjene heter det at lederlønnsnivået i de statlige selskapene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, innenfor sine bransjer.

Mener reglene følges

De styrelederne som møtte til høring var Terje Vareberg, Hydro; Svein Rennemo, Statoil; Grace Reksten Skaugen, Entra; Ingeborg Moen Borgerud, NSB og Tom Knoff, Argentum

Styrelederne hevdet at de ikke har noen problemer med myndighetenes retningslinjer for lønnsfastsettelse, og at de legger stor vekt på å følge kravene om moderasjon.

Administrerende direktør i Statoil, Helge Lund, har fått en lønnsøkning på 1,8 millioner kroner over to år. I høringen sa selskapets styreleder, Svein Rennemo, at styret tenker moderasjon, men at det viktigste er å skaffe gode ledere. Rennemo hevdet at lønnsøkningen på 20 prosent til Helge Lund ikke er lønnsledende for andre norske ledere på grunn av at stillingen er så spesiell.

– Vi har demonstrert måtehold når vi ser bort fra 20 prosent økning til Lund, konkluderte han.

Samtidig var det enighet blant styrelederne om at ingen av selskapene har hatt problemer med å rekruttere de lederne de ønsker på grunn av retningslinjene for lønnsfastsettelse, blant annet fordi det er mulig for styrene å bruke skjønn. (ANB-NTB)