RUNAR NØRSTAD

runar.norstad@anb.no

Det viser en ny arbeidslivsundersøkelse i regi av Manpower.

Konsernsjef i Manpower Norge, Maalfrid Brath, tror tallene forteller oss at svenskene over mange år er vant til et mer krevende arbeidsmarked.

– De har hatt høyere arbeidsledighet enn oss, særlig blant de unge. Samtidig har lønninger og levestandard blitt høyere i Norge enn i Sverige, sier Brath til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Å være svensk i Norge betyr gode inntekter, og mange er her for å tjene og spare opp penger. Da er det ikke så rart at svenskene oppleves å ha høy arbeidsmoral, fortsetter hun.

– Urovekkende

Når nordmenn blir spurt om oljen har bidratt til å svekke arbeidsmoralen vår, svarer en av tre ja. Inkluderes de som svarer at arbeidsmoralen er blitt noe svekket, er vi oppe i nesten seks av ti. Fire av ti tror ikke at oljen har svekket arbeidsmoralen.

Det er urovekkende at så mange mener at arbeidsmoralen i Norge er svekket som følge av de store oljeinntektene, mener Maalfrid Brath.

– Det er liten tvil om at oljeinntektene har gjort det enklere å bygge ut gode velferdsordninger i Norge. Dette er ordninger som det i all hovedsak er bred enighet om. For at vi skal beholde de gode ordningene, er vi avhengige av at folk verken utnytter ordningene eller glemmer at det er arbeid og verdiskaping som tross alt er hovedkilden til velferd også i Norge, sier hun.

Norge – etter oljen?

Nordmenn i alle aldrer og i de fleste yrker er dessuten enige i at Norge ikke hadde vært et av verdens rikeste uten oljen, viser samme undersøkelse.

Bare 9 prosent tror at Norge kunne vært et av verdens rikeste land, selv uten oljen. Hele 91 prosent svarer altså nei.

Den store nei-andelen er omtrent like massiv blant gamle som unge og i de fleste yrkesgrupper. Bare folk innen IT-sektoren og bygg og anlegg skiller seg ut, med henholdsvis 14 prosent og 15 prosent ja-andel.

Det er utrolig viktig at vi ikke mister troen på at vi kan skape verdier og velferd selv uten de store inntektene fra oljenæringen, understreker Maalfrid Brath.

– Selvsagt gir oljen store inntekter, men nabolandene våre, Sverige og Danmark, burde være nære og gode nok eksempler på at det går an å bygge et velferdssamfunn uten ekstraordinære inntekter. Disse tallene bør være et viktig apropos til debatten om hva Norge skal leve av etter oljen. Skal vi drive nyskaping, innovasjon og skape framtidens næringer her i landet, må vi ha tro på at vi kan klare oss uten inntektene fra oljen.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kairos Future i september i fjor og omfattes av vel 8.000 personer i Norge og Sverige. (ANB)

RUNAR NØRSTAD

runar.norstad@anb.no

Det viser en ny arbeidslivsundersøkelse i regi av Manpower.

Konsernsjef i Manpower Norge, Maalfrid Brath, tror tallene forteller oss at svenskene over mange år er vant til et mer krevende arbeidsmarked.

– De har hatt høyere arbeidsledighet enn oss, særlig blant de unge. Samtidig har lønninger og levestandard blitt høyere i Norge enn i Sverige, sier Brath til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Å være svensk i Norge betyr gode inntekter, og mange er her for å tjene og spare opp penger. Da er det ikke så rart at svenskene oppleves å ha høy arbeidsmoral, fortsetter hun.

– Urovekkende

Når nordmenn blir spurt om oljen har bidratt til å svekke arbeidsmoralen vår, svarer en av tre ja. Inkluderes de som svarer at arbeidsmoralen er blitt noe svekket, er vi oppe i nesten seks av ti. Fire av ti tror ikke at oljen har svekket arbeidsmoralen.

Det er urovekkende at så mange mener at arbeidsmoralen i Norge er svekket som følge av de store oljeinntektene, mener Maalfrid Brath.

– Det er liten tvil om at oljeinntektene har gjort det enklere å bygge ut gode velferdsordninger i Norge. Dette er ordninger som det i all hovedsak er bred enighet om. For at vi skal beholde de gode ordningene, er vi avhengige av at folk verken utnytter ordningene eller glemmer at det er arbeid og verdiskaping som tross alt er hovedkilden til velferd også i Norge, sier hun.

Norge – etter oljen?

Nordmenn i alle aldrer og i de fleste yrker er dessuten enige i at Norge ikke hadde vært et av verdens rikeste uten oljen, viser samme undersøkelse.

Bare 9 prosent tror at Norge kunne vært et av verdens rikeste land, selv uten oljen. Hele 91 prosent svarer altså nei.

Den store nei-andelen er omtrent like massiv blant gamle som unge og i de fleste yrkesgrupper. Bare folk innen IT-sektoren og bygg og anlegg skiller seg ut, med henholdsvis 14 prosent og 15 prosent ja-andel.

Det er utrolig viktig at vi ikke mister troen på at vi kan skape verdier og velferd selv uten de store inntektene fra oljenæringen, understreker Maalfrid Brath.

– Selvsagt gir oljen store inntekter, men nabolandene våre, Sverige og Danmark, burde være nære og gode nok eksempler på at det går an å bygge et velferdssamfunn uten ekstraordinære inntekter. Disse tallene bør være et viktig apropos til debatten om hva Norge skal leve av etter oljen. Skal vi drive nyskaping, innovasjon og skape framtidens næringer her i landet, må vi ha tro på at vi kan klare oss uten inntektene fra oljen.

Undersøkelsen ble gjennomført av Kairos Future i september i fjor og omfattes av vel 8.000 personer i Norge og Sverige. (ANB)