Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Danmark har fått ny integreringsminister, herr Søren Pind. Han skal også fortsette som utviklingsminister. Hva den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen har tenkt seg med Søren Pind som sjef for integreringen, er ikke lett å forstå, fordi Pind allerede for tre år siden uttalte at han ikke orket mer snakk om integrasjon. Han bekrefter at standpunktet ikke er endret og at ordet integrasjon skal erstattes med assimilasjon: underforstått, at utlendinger i Danmark skal tilpasse seg danske verdier, normer og tradisjoner. Ellers skal de ut av landet.

Pind mener at danske verdier som kvinnefrigjøring og retten til å gifte seg med hvem man vil er skjøvet til side av misforstått integrering som truer Danmark som nasjon. Han ser ikke med blide øyne på den multikulturelle siden av den danske hverdagen. Innvandring har stått sterkt i dansk samfunnsdebatt i mange år, og innvandrings- og asylpolitikken er ganske streng. Men tydeligvis ikke streng nok for Søren Pind, som mener at når en innvandrer eller asylsøker velger Danmark, er det fordi de ønsker å være danske. Og da må de altså assimileres, og ikke integreres.

Det danske Socialistisk Folkeparti er rystet over den nye integreringsministeren og hevder at det er Søren Pinds mangel på forståelse for de integreringsoppgaver han faktisk skal løse som er en trussel mot den danske nasjonen.

I løpet av høsten skal også danskene gå til valgurnene. Socialdemokratene gjør det bra på meningsmålingene og ser et håp og en mulighet for at Danmark for første gang på ti år kan få en venstreorientert regjering igjen. I så fall kan herr Pinds assimileringsbestrebelser få en kort historie.

Norge har i flere tiår, i likhet med Danmark, vært et flerkulturelt land. Selv om det fortsatt sitter en del debattanter på gjerdet som ikke har fått det med seg, har vi ikke så mange Pind-er her hjemme. Det er også mulig å spore en større integreringsiver hos flertallet i den norske debatten. Det er jo flere måter å debattere på. Akkurat i dag er det festpremiere på «Konger av Oslo» – en drøy times dokumentar som følger en skoleklasse fra den ene 17.-maifeiringen til det samme året etter, i overgangen mellom sjuende klasse og ungdomsskolen. Halvparten av elevene ved skolen er minoritetsspråklige. Filmen følger et utvalg elever både på skolen, i fritida og i hjemmene deres der de på ærlig vis dokumenterer hvordan de lever med hverandre og omgivelsene. Framtida, drømmer og forhåpninger står sentralt i åpne sinn som befinner seg i overgangen fra barnslighet til usikker og gryende modenhet.

Uten å ha sett filmen, tror jeg regissør Elsa Kvamme har laget en film som kan brukes aktivt overfor en rekke målgrupper – både barn, unge og voksne. En dokumentar, som gir innblikk i hvordan det er å vokse opp i Oslos multikulturelle smeltedigler, kan umulig være bortkastet. Kanskje rekker noen å få til en spesialvisning for den danske assimilasjonsministeren også innen han går på et nødvendig valgnederlag?