Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

Nå er målet hans å børste støv av reformen. Det sa SV-statsråden under konferansen «En ny hverdag» i Oslo torsdag. Konferansen setter søkelyset på situasjonen 20 år etter HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede), eller ansvarsreformen.

– Mennesker med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet sammen med andre. Utviklingshemmede skal ha de samme valgmuligheter som andre. Det var hovedinnholdet i den såkalte HVPU-reformen som ble vedtatt for 20 år siden. Dette gjelder fortsatt. Mennesker med utviklingshemming skal ikke diskrimineres. Vi er ikke i mål ennå, sa Lysbakken.

Andre hensyn kommet foran

Lysbakken stilte seg bak Bjug Ringstad, leder for Fylkesrådet for funksjonshemmede i Oppland fylkeskommune sitt innlegg i Kommunal Rapport tidligere i vinter. Ringstad skrev der at ansvarsreformen nå er fortrengt.

– Det er dessverre en temmelig presis oppsummering av situasjonen vi ser altfor mange steder, sa Lysbakken.

– Fortrengte saker kan risikere å få lavere prioritet enn de bør ha. Mitt budskap er ikke at mennesker med utviklingshemming skal behandles bedre enn andre, men at de må få den andelen av kaka som er nødvendig for at de ikke skal komme dårligere ut enn andre, sa Lysbakken i talen, som høstet mye ros fra salen i etterkant.

Departementet hans la i fjor høst fram informasjons- og utviklingsprogrammet «Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres!». Programmet inneholder tiltak for å øke bevisstheten om prinsippene i reformen og motvirke institusjonstenkning og segregering av utviklingshemmede.

Reformens formål

Lysbakken påpekte at reformens formål var å bedre og normalisere levekårene for mennesker med utviklingshemming, at personer med utviklingshemming så langt det er mulig skal kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, avvikle institusjonsomsorgen for mennesker med utviklingshemming og utvikle alternative tilbud.

Tiltak departementet nå vil sette i gang for å øke erkjennelsen av reformens betydning er blant annet regionale møter med kommunene, interesseorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre berørte for å spre informasjon, drøfte politikken og få opp problemer som tjenestemottakerne og kommunene opplever.

Overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) påpeker Lysbakken at det også finnes klageinstanser.

– Mitt inntrykk er at for eksempel likestillings- og diskrimineringsombudet med fordel kunne fått flere saker på dette området. Det er også mulig å påklage vedtak til fylkesmannen og pasient- og brukerombud. Når det er noe å klage på, skal klagene komme inn. Det gjør det også lettere for meg i mitt arbeid, sier Lysbakken. (ANB)