Bondeorganisasjonene bruker matvaresituasjonen i verden og regjeringspartienes landsmøtevedtak som begrunnelse for sitt krav til staten på 2,6 milliarder kroner i årets landbruksoppgjør.

Etter at kravene var overlevert til statens forhandlingsleder Leif Forsell torsdag, hadde både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tro på at det er mulig å nå fram til en avtale. Blant kravene er også et lavinntektstillegg på 17.500 kroner per årsverk.

Økt matproduksjon

– Målet er å stimulere til økt matproduksjon basert på norske ressurser, slår lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, fast. Han trekker fram situasjonen i verden med rekordhøye matvarepriser og opprør i den fattige delen av verden på grunn av matmangel og høye priser.

Uttalelser fra regjeringspartienes landsmøter har også skapt forventning blant bøndene.

– Regjeringspartienes landsmøter fremmet i ord det vi nå materialiserer i kroner og øre, sier lederen i Småbrukarlaget Merete Furuberg.

Bøndene avviser påstander om at jordbruksavtalen belaster de offentlige budsjettene mer og mer. De viser til undersøkelser som sier at statens overføringer til landbruket har sunket fra rundt 7 prosent på 1980-tallet til 1,5 prosent i 2010.

– Tøffe krav

Forsell legger fram statens tilbud 5. mai og det vil etter alt å dømme ligge et godt stykke unna organisasjonenes krav.

– Det er et meget høyt krav. Vi står utvilsomt foran vanskelige forhandlinger, sa han etter å ha mottatt kravene.

Han trakk fram som et særlig problem at bare 580 millioner kroner skal tas ut i økte priser mens resten, rundt 1,8 milliarder kroner, skal bevilges over statsbudsjettet.

Forsell mener også at det er problematisk at bøndene, som er selvstendig næringsdrivende, krever tiltak slik at de skal komme opp på den inntekten andre lønnsmottakere har.

– Staten kan ikke garantere noen bestemt inntektsutvikling for private næringsdrivende, understreker han.

Prisene øker

Bøndenes krav om 580 millioner i prisøkninger vil føre til en økning i matvareprisene på 1,30 kroner per dag for en familie på fire.

–1,30 kroner tror jeg det norske folk vil betale for norsk landbruk, sier Bjørke.

Forsell mener på sin side at prisene i realiteten vil øke mer. Han mener at beløpet kan ganges med fem, blant annet fordi store bevilgninger over statsbudsjettet også fører til økt belastning for forbrukerne. I tillegg kommer krav om tollbeskyttelse for å hindre import av varer som melk, kjøtt og ost.

– En helt grunnleggende forutsetning for norsk matproduksjon er et sterkt importvern. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener man må utnytte de mulighetene som ligger i tollvernet også for andre melkeprodukter enn konsummelk, heter det i kravdokumentet.

– Må sikre heltidsbonden

Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en annen landbrukspolitikk og mener at jordbruksforhandlingene må sikre heltidsbonden. Høyres talsmann, Svein Flåtten, mener at store statlige overføringer går til deltidsbønder som på grunn av annet arbeid ved siden av, har høyere inntekter enn gjennomsnittet.

– Problemet er at norske heltidsbønder har den dårligste totalinntekten av alle bønder, sier han.

Flåtten mener at deltidsbondens virksomhet må finansieres gjennom systemer som blir mer ubyråkratisk og billigere.

Frp vil også ha flere heltidsbønder og mener dagens støtteordning favoriserer hobbybønder og bidrar til ineffektiv drift. Partiet vil legge om støtteordningene for å få fram større bruk.

– Vi har fått et system der de som driver småskalavirksomhet, eller på ren hobbybasis, favoriseres. Dette er det forbrukerne som må betale for. Vi må få et landbruk der støtteordninger likestiller produsentene. Det vil igjen føre til at det blir mer lønnsomt å drive større produksjon, sier partiets landbrukspolitiske talsmann Torgeir Trældal. (ANB-NTB)