Den første tellingen av fattige ble gjennomført i fjor, men på grunn av måten fattigdom defineres og beregnes på, er tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på nordmenns inntekt i 2008, melder NRK.

Oslo har ikke bare det høyeste antallet fattige, men også den høyeste andelen som faller inn under SSBs definisjon: «personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medianinntekten i de ulike regionene». Det gjelder 9,68 prosent, eller 54.282 personer, i hovedstaden.

Regjeringen har valgt et relativt fattigdomsbegrep basert på medianen, det vil si «den midterste» inntekten. Dermed er det de med betydelig lavere inntekter enn resten som regnes som fattige.

– Det får da betydning for mulighetene til å kjøpe ting og delta i aktiviteter på samme måte som alle andre. Det betyr ikke nødvendigvis at man sulter, og det er svært sjelden det er snakk om mennesker som mangler helt basale ting, forteller Tone Fløtten, som forsker på fattigdom ved forskningsstiftelsen Fafo.

Oversikten fra SSB er brutt ned på kommunenivå, noe Kommunaldepartementet vil bruke når de skal fordele penger til kommunene.

– Har du mange fattige i en kommune vil det påvirke kommunens utgifter til å yte en tjeneste, og de får da ekstra penger, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp). (ANB-NTB)

215.415 personer er fattige i Norge ifølge regjeringen. Dette tilsvarer 4,5 prosent av befolkningen. Tallene er fordelt på alle landets kommuner, og andelen varierer en del fra kommune til kommune.