Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Skal vi tro Eurostat bruker innbyggerne i Norge i gjennomsnitt 11,7 prosent av inntektene på å kjøpe matvarer og alkoholfrie drikkevarer. For 50-60 år siden gikk over fire av ti lønningskroner med til å holde sulten fra livet. Skal vi tro statistikken er det bare fem land i Europa hvor mat og drikke slik sett koster mindre. Og ser vi på brutto nasjonalprodukt står det enda bedre til. Tilsvarende tall finner vi også år det gjelder de forhatte bensinprisene. Norsk bensin er nesten billigst i Europa. Bare du tjener nok.

Og selv om det er mange i Norge som har en god inntekt, så gjelder det langt fra alle. Det finnes mennesker som knapt bruker promiller av inntekten sin på mat, mens andre må snu på hver eneste kroner for å få råd til spagetti og suppeposer. Til sammen bidrar de til det tiltalende gjennomsnittet som egentlig forteller veldig lite om folks livssituasjon. Disse store forskjellene er også en av årsakene til at helse er et klassespørsmål i den norske velferdsstaten. Sunn mat er mye dyrere.

Norske politikere gjør like fullt mye riktig. Og forskjellene i landet er langt mindre enn i de aller fleste andre land. Vi har også gode sosiale ordninger som sikrer alle.Tross det er det all grunn til å være både utålmodig og utilfreds. Det er ingen grunn til å være tilfreds med at forskjellene ser ut til å øke mellom topp og bunn. Og tålmodigheten hos mange er i ferd med å ta slutt med en rødgrønn regjering som langt på veg lovet å fjerne fattigdommen, men som så langt ikke ser ut til å ha klart å endre de dyptgående klassestrukturene.

Mange av menneskene som ikke kjenner seg igjen i overskrifter om billig mat og bensin, er uføretrygdete og har vært det stor del av livet. For dem er det ikke lenger noe alternativ å jobbe lenge for å sikre seg noen gode økonomiske år som pensjonist. Fredag skal regjeringen legge fram forslag til endringer av uføretrygden. De fleste av dem som berøres er ikke gjennomsnittsmennesker i det norske velferdssamfunnet. Hver eneste krone er viktig. Det kan være et greit perspektiv å ha med seg når man har meninger om trygd, arbeid og matpriser.