Instituttet mener det bidrar til at de ikke kommer tilbake i arbeidslivet.

Det er særlig kvinner og menn i slutten av 40-årene som bruker dette, viser en studie fra Folkehelseinstituttet, Høgskolen i Hedmark og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

De nevnte legemidlene hører inn under gruppen benzodiazepiner som brukes som sovemedisin, beroligende middel og mot epilepsi.

Undersøkelsen avdekket et stort omfang av et ikke-anbefalt bruk blant uføretrygdede i Norge.

– De negative effektene av benzodiazepiner kan bidra til en forverring av funksjonsnivået i dagliglivet. Høy andel langtidsbruk blant de yngste uførepensjonistene bør kanskje gi mest grunn til bekymring. Er benzodiazepinbruken først etablert, så er sannsynligheten for fortsatt bruk stor gjennom mye av den potensielt arbeidsaktive perioden, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark.

Tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet har vært et prioritert område for norske myndigheter de siste årene. Riktigere bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføretrygdede kan være ett av flere tiltak for å oppnå dette, påpeker Hartz.

Studien omfatter rundt 2,27 millioner deltakere i alderen 25 år til 61 år. Av disse var noe over 144.000 registrert som uføretrygdede.

Flere benzodiazepiner finnes på det norske markedet i dag. Noen av de mest kjente er diazepam (Vival, Valium, Stesolid), oxazepam (Sobril, Alopam), klonazepam (Rivotril) og flunitrazepam (Flunipam, tidligere også i salg som Rohypnol, nå avregistrert). (ANB-NTB)