Vi må ta til motmæle så hatet ikke seirer
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap, fastslår Kristian Tangen.
Det er nå over to måneder siden de grufulle hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli. Sorgen hviler fortsatt tungt over arbeiderbevegelsen på grunn av de tapene vi har lidd. Samtidig må vi tvinge oss til å se framover og å se hva vi kan gjøre for at noe slikt aldri skjer igjen.
Vi skal møte handlingene med mer åpenhet og mer demokrati. Et bedre svar på det hatet Norge møtte 22. juli skal godt gjøres å finne. Men, jeg er redd vi snart er tilbake til det gamle, der hverdagsrasismen ikke blir tatt skikkelig på alvor. Hverdagsrasisme; disse holdningene og uttrykkene som mange ganger passerer som sleiv, men som sakte men sikkert bidrar til å stigmatisere hele grupper med mennesker ut i fra å tillegge dem negative holdninger og atferd basert på etnisk tilhørighet og religion. Hverdagsrasismen som bidrar til at barn med etnisk minoritetsbakgrunn får vanskeligheter med å tilpasse seg i barnehage og skole, at voksne sliter med å tilpasse seg på arbeidsplass og i nabolaget.
Så hvor kommer denne hverdagsrasismen fra? Det er nok liten tvil om at den frykt og hatpolitikken som den vestlige verden svelget som god fisk i etterkant av 11. september 2001 er en sentral kilde. I etterkant adopterte høyreorienterte partier begreper som snikislamisering, eurabia og andre fantasibegreper for å bygge oppunder deres populistiske og innvandringskritiske politikk. Frykten og hatet vant i kjølvannet av den såkalte krigen mot terror. Nå truer høyreekstreme krefter i de fleste land i Europa. Uttalelser viser at de har pekt ut vår bevegelse som sin hovedfiende.
Fremskrittspartiet innførte for et par år siden begrepet snikislamisering i den norske debatten. Deres budskap har handlet om å mistenkeliggjøre en gruppe mennesker de selv tydeligvis har svært lite kunnskap om. De er derfor den fremste aktøren for å legitimere hverdagsrasisme i Norge. Når de benytter seg av begreper som snikislamisering av Norge, og andre påstander som det ikke finnes belegg for, så påvirker det folks oppfatninger. Hverdagsrasisme gir grobunn for hat.
Heldigvis er det lyspunkter å spore. Tall fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) viser at nær 80 prosent av befolkningen er enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Nær 90 prosent mener at alle innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Over 70 prosent mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge. Og, ikke minst; 75 prosent mener at innvandrere passer inn i det norske samfunnet samtidig som de beholder sine verdier.
I Sunnmørsposten er faren til en av våre fineste tillitsvalgte Sverre Bjørkevåg som ble drept på Utøya, sitert: – Engasjer dere mer enn noen gang, gi ikke opp. Det ville Sverre likt, og det er den eneste måten å besvare galskapen som har skjedd på.
For å unngå at fremmedfrykt sprer seg må vi skolere oss og møte fordommer med faktakunnskap. Tar vi ikke til motmæle, vil sannheten tape og hatet seire. Vi har alle et ansvar. Tillitsvalgte, politikere, borgere. By og land, hand i hand.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2011)
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm