Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Grått og traust vil mange bruke for å beskrive forslaget til statsbudsjett som ble presentert i dag. Tilsvarende kan ikke sies om de budsjettvedtakene som fattes og vil bli fattet i andre europeiske parlamenter denne høsten. Dramatiske kutt i velferd og lønn kombinert med økte skatter og avgifter, er det stikk motsatte av hva vi opplever her i nord. Finansminister Sigbjørn Johnsen holder skatte- og avgiftsnivået uendret og norske kommuners samlede inntekter øker med 1,4 prosent. Det bygges veger og jernbane. Og når lønnsoppgjøret starter til våren legges det opp til en like god lønnsvekst som i år; noe som vil sikre alle økt kjøpekraft også i 2012.

Men snart vil portugiserne kjøpe mye mindre fisk enn de har gjort de siste årene. Næring etter næring vil oppleve at det blir vanskeligere å få solgt sine produkter på europeiske og amerikanske markeder. Og skulle de mest dystre spådommene slå til kan det føre til at finansministeren må ta grep allerede før dette forslaget til statsbudsjett er blitt behandlet i Stortinget. For Norge er i den unike situasjonen at vi fremdeles har økonomisk handlingsrom. Synker farten i norsk økonomi kan statskassen bidra til økt aktivitet og tiltak som sikrer at folk som ellers ville vært arbeidsløse kan få tilbud om målrettede tiltak. Og foreslåtte kutt i permitteringsreglene kan reverseres for å sikre at viktig kompetanse ikke forsvinner sammen med jobbene.

Like fullt kan mange oppleve at den økonomiske hverdagen blir tøffere også her hjemme. Vi har et privat gjeldsnivå som for lengst har overgått jappetida. De fleste har samlet sine investeringer i boligen. Økt rente og fall i boligprisene kan fort svi, spesielt for unge mennesker som nylig har etablert seg og kanskje også har store studielån. De får heller ikke mye drahjelp av en barnetrygd som også denne gangen forblir uendret og dermed forvitrer år etter år. Skulle de i tillegg oppleve at en eller begge jobbene forsvinner i et europeisk dragsug, er det liten trøst at nasjonen Norge internasjonalt fremdeles er i en unik økonomisk posisjon.