Irene Halvorsen, samfunnsredaktør i Dagsavisen

Dagsavisen har faktisk styrket den fagpolitiske dekningen de senere årene. Det har vi gjort selv om vi har måttet klare oss helt uten fagbevegelsens støtte. LOs standpunkt i så måte burde interessere mer enn en tastefeil på en hektisk desk.

Oppkjøringen til Fellesforbundets landsmøte dekket Dagsavisen med tre helsider med Fellesforbundets krav til regjeringen (vikarbyrådirektivet var vektlagt), forbundets omstridte forslag om at alle i samme bedrift skal være organisert i samme forbund (såkalt vertikal organisering), samt reaksjoner mot denne tariffreformen.

Vi var til stede med egen journalist på landsmøtet mandag og tirsdag - og hadde en dobbeltside i tirsdagsavisen etter separate intervjuer med Arve Bakke, Jan Davidsen og Roar Flåthen om en stor debatt på venstresiden, skattepolitikken.

Vi hadde nok en sidetopp onsdag, med statsminister Jens Stoltenbergs oppfordring til et nytt solidaritetsalternativ pga den internasjonale finanskrisen. Selv intervjuet vi Stoltenberg om terror, en ikke uvesentlig del av det norske nyhetsbildet om dagen.

LES OGSÅ: Kommentaren «Dagsavisens farvel til fagbevegelsen»

Så til vikarbyrådirektivet: Dagsavisen har skrevet ikke mindre enn 13 saker (helsider og dobbeltsider) om det omstridte direktivet siden i fjor sommer. Vi kunne hatt enda en sak torsdag, men uansett: Fellesforbundets standpunkt i saken bør være godt kjent for Dagsavisens lesere etter vår omfattende forhåndsdekning. Fellesforbundets mannstunge toppledelse er en sak vi svært gjerne hadde sett på trykk i våre spalter. Men sånn er det: Man vinner noen nyhetskamper, og taper andre.

I tillegg til denne omfattende nyhetsdekningen går Dagsavisen hver tirsdag i dybden på en utdannings- eller fagpolitisk problemstilling. De siste månedene har vi blant annet skrevet om dragkampen om arbeidsmiljøloven, langvakter og turnus, sykefravær og IA-arbeid, pensjonsstrid og -usikkerhet, lærlingeplasser, frafall i skolen, innvandrere på jobbmarkedet.

Angrepet fra Frifagbevegelse kommer omtrent samtidig som Dagsavisens planer om å overta og investere i flere av Norges mest utsatte arbeideraviser er blitt offentlig kjent. Planene kan bidra til å bevare det meningsinnholdet Hasås beskylder oss for å forlate. Har A-pressen, med LO som nest største aksjonær, en tydelig strategi for å gi disse avisene en framtid som garanterer meningsmangfold? Eller kan det gå i Bergen, Stavanger og Fredrikstad som i Trondheim, Drammen, Moss og Lillehammer? Der forsvant arbeideravisene og overlot markedet til konservative monopolaviser. Jeg vil gjerne bli positivt overrasket over LO og LO Aktuelt i disse sakene.