Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Om han har rett i dag er ikke avgjørende. Det viktige er at vi trenger en idéologisk verdiforankring i en tid hvor Norge i likhet med andre land, trues fra flere kanter. I ettertid kan det vise seg at det vi prater mest om – den økonomiske krisen i Europa og USA, isolert sett var vår minste utfordring. Både den mer eller mindre glemte miljøsaken og en voksende rasisme, har kimer i seg til å gjøre større skader.

De tre sakene er på mange måter en del av den samme utfordringen: Hvordan skape bærekraftige og inkluderende samfunn?

De tre regjeringspartiene vil nok mene at de hver for seg har svarene. Men sammen har de mulighet til å få gjennomført mye mer av politikken enn om de skulle være i opposisjon eller støtteparti. Regjeringsmakt er helt nødvendig for å kunne møte de utfordringene som ligger i klima og miljø, økonomi og sysselsetting, fremmedfrykt og rasisme. Like fullt må ikke de tre partiene svekke sine spesielle profiler, da tapes neste valg. Mister SV taket på de miljøengasjerte, vil de neppe gå til Arbeiderpartiet eller Sp. Tilsvarende gjelder de distrikts-engasjerte og mange i landbruket som har mest tro på Senterpartiet. Et parti må oppfattes som best på noe for å få oppslutning.

Men partiets profil kan like fullt bygges på et felles verdigrunnlag. LO har i over hundre år vist at det er mulig å kombinere forbundenes særinteresser med en felles stemme når det er nødvendig å stå samlet. Derfor kan LO ta ansvar når det er behov for moderate tariffoppgjør, samtidig som man kan sette samlet makt bak prioriterte krav både overfor regjering og motpart.

Det hadde ikke vært mulig uten mange godt skolerte og engasjerte tillitsvalgte i hver eneste norske kommune. Skal de rødgrønne lykkes, må de lære av hvordan arbeiderbevegelsen organisatorisk etablerte sin maktstruktur. Det fagligpolitiske samarbeidet står sterkere enn noen gang nettopp fordi det også gir resultater lokalt. Skal rødgrønn politikk ha livets rett uavhengig av regjeringsmakt, kan det ikke være noe som bare bedrives på Stortinget, det må hver eneste dag utøves i alle norske kommuner, enten i posisjon eller i opposisjon.

På samme måten som kampen mot rasisme, fremmedfrykt og intoleranse må utkjempes på arbeidsplassen, ved kjøkkenbordet, i skolegården og alle andre steder hvor vi møter dem.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 19/2011)