Eva Ler Nilsen, HK-Nytt

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Ved nyttår feirer pensjonsreformen ett år. I den anledningen har Nav sett på effekten av det som nå kalles fleksibel pensjoneringsalder. Ifølge tallene til Nav har rundt 30.000 personer i løpet av årets første åtte måneder benyttet seg av muligheten til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Her er det alarmerende store kjønnsforskjeller – over 80 prosent av disse tidligpensjonistene er menn. Nav forklarer det med at mange damer i den aktuelle alderen allerede har tatt ut andre former for pensjon, men hovedproblemet er nok at langt færre kvinner enn menn har høy nok opptjening til å gå av tidlig.

Først litt repetisjon: Den nye pensjonsreformen har gitt alle muligheten til å bli pensjonister når de selv vil – fra 62 år. Den dagen du pensjonerer deg, må du ta ut både alderspensjonen fra folketrygden og ytelsene fra en eventuell AFP-ordning på jobben. Jo tidligere du begynner å forsyne deg av pensjonsbeholdningen, dess flere år må du spre pensjonsutbetalingene på. Målet er å få folk til å jobbe lengst mulig. Men reformen har også en artig variant; du kan erklære deg for pensjonist og fortsette som før, altså heve pensjon og lønn på samme tid. Det gjør seks av ti, ifølge Nav.

Hva er da problemet? Jo, at godene i reformen likevel ikke er for alle. Tidlig pensjonering fordrer nemlig at du oppfyller en rekke krav. Ikke minst må du ha jobbet lenge nok. Har du planer om å gå før 67, må du ha tjent opp nok pensjonspoeng til det som heter garantipensjonsnivået (2 G). Har du ikke det, må du pent vente til du har nok. Og hvem rammes her, tror dere? Jo, kvinnene, og særlig de deltidsansatte.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm kikket i forrige uke på tallene fra Nav. Kommenterte dem, gjorde hun også. Det er nesten pinlig å se hvordan likestillingsperspektivet er fraværende i ministerens analyse. Hun skylder kort og godt på kunnskap. Til Aftenposten sa Bjurstrøm at «menn er mer opptatt av å få mest mulig ut av pengene sine. De tar ut pensjonspengene tidlig og investerer dem. De har skaffet seg mer kunnskap om reformen». Om kvinnene sier hun at de er for dårlige til å sette seg inn i pensjonssaker og livsløpsøkonomi.

Jeg skulle gjerne hatt med meg Bjurstrøm på min intervjuavtale i januar. Da skal jeg treffe to damer som fyller 62 år i 2012, men som kan se langt etter tidligpensjon eller investering av pensjonspenger. De får rett og slett ikke gått av, de har ikke nok opptjening. Hun ene kan tidligst gå av når hun fyller 64, hun andre må vente til 66-årsdagen. De har, som mange andre på sin alder, levd et nokså kjønnstradisjonelt liv: Far har jobbet og mor har tatt seg av hus og hjem; hun sluttet å jobbe mens barna var små og har siden jobbet deltid for å få familiekabalen til å gå opp. Når de nå sjekker pensjonsbeholdningen, får mor sjokk. For mens far kan takke farvel til arbeidslivet eller forsyne seg litt av pensjonspengene, må hun fortsette noen år til. Og det er ikke fordi hun er dum. Hun har ikke noe valg.