Jens Hoel

Tre kvinner på Østlandet:

Anne Lise vokste opp i Framfylkingen og AUF med troen på et sosialistisk Norge. Med hele seg som innsats har hun jobba for at arbeiderbevegelsen skal beholde makta. I dag er hun ordfører i kommunen, i partigruppa den som kjenner folks behov best, og fanesakene hennes er velferd og demokrati. Det er mang en politisk kabal som skal legges, mang en strid som skal vinnes, mange kameler å svelge.

Melissa er tillitsvalgt på jobben og i fagforeninga, og aktiv i politiske spørsmål. Gjør en kjempejobb for medlemmene og deltar i alle kampanjer og markeringer. Hun er grasrota i samfunnet, en av de som høres. Hun har innflytelse, og fordi hun kan dette med organisering, opplever hun til stadighet at forbundet og LO gjør vedtak hun har lagt sjela si i. Melissa er ikke med i noe parti. Fagopposisjonen er blitt Melissas alternativ. Demokrati? – en selvfølge. Sosialisme? – et ord.

Kathrine er takknemlig for Anne Lise og Melissas pågangsmot. Hun er avhengig av en kommune på folks side og dyktige tillitsvalgte. Ved sitt første valg stemte hun RV, for hun var lei av store ord. I dag stemmer hun ikke, har nok med å skaffe penger til alt som koster.

De tre kvinnene vil det samme, på tre forskjellige arenaer. Men Anne Lise lurer noen ganger på hvor mye innflytelse hun har. Mot markedskreftene må hun gang på gang gi tapt. Hva er vitsen med demokrati, hvis de valgte ikke har makt? De rike har ikke bare eiendom, de har også makt. Sosialisme er en forutsetning for demokratiet.

Ulike halvkjendiser ble en gang spurt hva de ville ha forandra i verdenshistorien. En svarte Hitlers fødsel, en svarte oppfinnelsen av geværet. Arild Rønsen svarte: Den første som pekte på et stykke land og ropte: «Dette er mitt». Enn om vi aldri hadde hørt om eiendomsretten!

Men de røde partiene må ta stilling. Er dere sosialister, vil dere «avskaffe» eiendomsretten? Hva sosialisme er, må defineres. Kathrine, Melissa og Anne Lise må vite hva de sosialistiske partiene vil utover å gjøre en strandlinje til allmenning hvert jubelår.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 2/2012)