Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

For første gang siden 1993 må svenske industriarbeidere innse at de har mindre å bruke i butikken enn i fjor. De første tallene tyder på at kjøpekraften er redusert med 0,4 prosent. Ingen katastrofe. Men like fullt en nærmest utenkelig tanke i Norge.

Eller kanskje ikke? På en rekke konkurranseutsatte arbeidsplasser rundt om i landet sliter man med å holde hjulene i gang. Og som vi kan lese om i siste utgave av LO-Aktuelt, hjelper det ikke at gründere og bedriftseiere ønsker at jobbene skal komme i hjemkommunen når regnestykket ikke går opp med norske lønninger og sosiale goder.

Nå er det lenge siden det var slik at norske lønninger isolert var konkurransedyktige. Vår styrke har i mange år vært høy produktivitet og solid kompetanse. For deler av næringslivet blir det stadig mer krevende å kompensere høye lønninger med kvalitet og produktivitet. Den økonomiske krisen i mange europeiske land betyr at lønnsgapet trolig vil øke utover det normale i tiden som kommer. Men det vi kan oppleve er at når lønningene faller og pensjonene kuttes så reiser kompetansen ut av landet.

Internasjonaliseringen av norsk arbeidsliv er svært viktig for at vi skal kunne opprettholde konkurranseevnen og samfunnskvaliteten. Men da er det viktig at vi bruker folks kompetanse riktig. Det er ikke noe galt med å være renholder eller drosjesjåfør, men det er dårlig bruk av ressurser hvis mannen bak rattet er ingeniør.

Klarer vi å kombinere tilgangen på menneskelig kompetanse med våre økonomiske ressurser kan Norge bli det landet som kommer styrket ut av krisen.