Det blir ikke flere og rimeligere boliger ved å forvrenge virkeligheten
Økte skatter og avgifter vil ikke gjøre det lettere for ungdommen å komme inn på boligmarkedet, mener Vigdis Aslagsen.
Er du villig til å betale litt mer boligskatt for at dine barn og barnebarn har råd til å skaffe seg et sted å bo, spør Nina Sandås i den redaksjonelle kommentaren i forrige utgave av LO-Aktuelt.
Mitt spørsmål er: Vil økt boligbeskatning/økte renter/kutt av rentefradrag gjøre at våre barn og barnebarn vil få råd til å skaffe seg egen bolig?
Jeg vil gjøre det klart at jeg diskuterer ikke beskatningene/fradragene som sådanne. Jeg diskuterer de ut ifra hvordan disse kan hjelpe unge inn på boligmarkedet.
Ett eksempel: Ligningsverdien på et Rødlandshus, bygget på 70-tallet, beliggende utenfor bykjerne, har økt fra 387?000 kroner i 2008 til 852?000 kroner i 2012. En økning på 220 prosent på fire år. Da har man allerede brutt formuebeskatningsgrensen. Enhver krone man har i banken utover ligningsverdien på huset, vil bli formuebeskattet.
Et argument er: Har man lån på huset, og det overstiger ligningsverdien, vil verdien ikke slå ut på formuebeskatning. Det er riktig, men selv ikke våre barn og barnebarn vil sitte med store lån hele livet. Målet er å få betalt ned sitt lån, slik at en kan leve litt romsligere, ikke at avdrag/renteutgiftene skal fortsette å løpe, nå som skatter og avgifter.
Rentenivået er lavt, men om renten blir hevet vil ikke dette føre til at barn og barnebarn får det lettere økonomisk, dessverre er det motsatt. Prisene på hus og leiligheter må senkes kraftig, for at en renteøkning opp mot 10-12 prosent på huslån skal kunne forsvares. Og hvem kommer denne renten til gode? Banker og finansinstitusjoner. Så en kraftig renteøkning kan nok føre til fall i boligprisene, men igjen: Banker og finansinstitusjonene sitter igjen med gevinsten, og de totale kostnadene ved huskjøp vil ikke gjøre det lettere økonomisk for våre barn og barnebarn.
Fullt rentefradag, ja det er et gode til dem som har store lån i dag, men bør ikke det være et gode som våre barn og barnebarn også bør få nyte godt av? Fjerner vi rentefradraget i selvangivelsen, for foreldre- og besteforeldregenerasjone, vil vi også fjerne det for våre barn og barnebarn. De er kanskje de som kommer til å trenge det mest.
Gevinstbeskatning ved salg av bolig: Som våre foreldre har vi jobbet, og betalt vår bolig, vi har vedlikeholdt boligen, noe som er en løpende utgift. Og mangel på vedlikehold over år, ville ført til enorme kostnader etter hvert; bare se på skoler, sykehus, alders- og sykehjem. Har man kjøpt en bolig til 2?000?000 kroner, og selger den etter fem år for 2?700?000 kroner med 29 prosent gevinstbeskatning, utgjør skatten 203?000 kroner (uten fratrekk for vedlikehold) (jmf. 6 prosent årlig vekst). Hvordan vil denne beskatningen, som går inn i felleskassen, gjøre det billigere eller lettere for våre barn og barnebarn å komme inn på markedet? SV hadde i vinter et forslag om 29 prosent beskatning på hele salgssummen, i dette eksempelet 2?700?000 kroner; beskatningen vil da for selger bli 783?000 kroner.
Jeg klarer ikke å se at disse beskatningene kan hjelpe unge inn på boligmarkedet. En eventuell gevinstbeskatning eller total beskatning på salgssum, vil bare føre til mer eller mindre stillstand i salgsmarkedet, og disse virkemidlene vil ikke komme kjøper til gode.
Den norske staten har ikke subsidiert en eneste boligeier i Norge. Hver eneste boligeier i Norge har tjent sine inntekter ved å jobbe. Inntekter en har betalt skatt av. Av nettoen har boligeieren betalt avdrag og renter til utlåner. Reparasjon og vedlikehold av boligen er det betalt moms av. Ved overdragelse av bolig, må kjøper betale dokumentavgift til staten. Denne dokumentavgiften overstiger med mange hundre prosent kostnadene det offentlige har med å utstede dette dokumentet.
Egen bolig sparer eieren for leieutgifter, blir det framhevet som en fordel ved å bo i egen bolig. Når du eier bolig, gjennom et boligbyggelag, betaler du husleie. Denne skal blant annet dekke kommunale avgifter, forsikringer, skader, vedlikehold av bygning og en del går til sparing for uforutsette utgifter. Noen husleier dekker også parabol- eller kabelanlegg og varmt vann. Det samme er det om du eier din egen bolig. Alle disse utgiftene må dekkes også da. Jo da, du har «husleie» ved «fordel av egen bolig».
Så hvordan kan vi stanse denne løpske karusellen på boligkostnadene? Og hvordan skal unge mennesker kunne kjøpe bolig, uten å være gjeldsslaver resten av sine liv?
Ikke ved å forvrenge virkeligheten.
Ikke ved å svinge med skatte- og avgiftspisken. Den øker bare farten på karusellen.
Øk boligbyggingen. Med den riktige tilbuds- og etterspørselsgraden, vil det bli billigere å bygge og å kjøpe.