Gubben og samvirkelagets rolle
Det er 60 år siden statsminister Johan Nygaardsvold gikk bort. Men hvilken nasjonal betydning hadde denne politikeren egentlig?
I Hommelvik, hjembygda til Johan Nygaardsvold, holdes den tidligere statsministeren i live på folkemunne gjennom årlige arbeiderfestivaler og her finnes det også et eget arbeidermuseum med fokus på Nygaardsvolds liv.
For de fleste er Johan Nyggaardsvolds historie og virke er uløselig knyttet til krigsutbruddet og ”Londonregjeringen” under okkupasjonen. Under krigen fikk han kallenavnet ”Gubben”, og den norske regjeringen i London fikk navnet «Samvirkelaget».
Men viktigere var nok den jobben Nygaardsvold gjorde på 30-tallet og som har ført til at mange i dag anser han som velferdsstatens far.
Han ble nemlig statsminister i en sosial og politisk oppbrudds-periode. Men i stede for å vente på en revolusjon som kunne løfte oss ut av finanskrisen på 30-tallet, brettet statsminister Nygaardsvold fra Hommelvik opp ermene for å endre situasjonen. Kampen mot arbeidsledighet var som de fleste Arbeiderparti-statsministre etter han også Nygaardsvolds viktigste oppgave de første årene.
Det var den økonomiske krisen og den økende arbeidsledigheten etter krakket på Wall Street-børsen i 1929 som tente den politiske gnisten i Nygaardsvold.
I begynnelsen av 1932 var det nemlig i Norge 60.000 arbeidsledige og året etter var det mellom 150.000-170.000. Hele 33 prosent av de fagorganiserte var arbeidsledige på den tiden.
Samme år la Ap og LO fram ”det arbeidende folkets kriseplan” om 35 millioner kroner i ekstrabevilgninger til blant annet bygging av veier, jernbaner og bureising.
Ettersom stortingsrepresentant Nygaardsvold selv hadde bakgrunn både fra parti og fagbevegelse i sin hjembygd, raljerte han i finansdebatten med de borgerlige og talte varmt for kriseplanen.
Spørsmålet om krisebevilgninger ble da tatt på alvor, og det ble satt ned en krisekomité. Nygaardsvold fnøs av bankforeningen, Norges Bank og alle økonomene som mente at landet ikke hadde råd til å bruke så mange ekstra millioner på infrastruktur.
" For hva kostet det ikke å la folk gå med hendene i lomma, mens samfunnet trengte kraftverk, veier, jernbane og ikke minst framtidstro?" repliserte Ap-politikeren Nygaardvold fra Stortingets talestol.
Selv om ikke planen fra Nygaardsvold og LO ble vedtatt, er det verd å huske at dette brakte Arbeiderpartiet på offensiven.
De borgerlige partiene forsto at Arbeiderpartiet først og fremst var opptatt av å få bukt med krisen og arbeidsledigheten. Da Arbeiderpartiet avsverget den revolusjonære sosialismen og godtok de parlamentariske spillereglene, følte Nygaardsvold at partiet endelig var på trygg og hjemlig grunn.
Det var Nygaardsvolds fem første regjeringsår fra 1935 som snudde arbeidsfolks bunnløse fortvilelse til håp og fremgangsrike kår.
Selv om det var finanskrise i Europa og i Norge, klarte Arbeiderpartiet å tenne håpet om en gradvis bedring. Den enkle drømmen om et nytt samfunn ble formulert i kravet ”Hele folket i arbeid” og samtidig ble den første hovedavtalen mellom LO og arbeidsgiverforeningen inngått.
Med Nygaardsvold bak rattet gikk landet fremover, og Norge fikk langt flere arbeidsplasser pluss alderstrygd til de gamle, syketrygden ble utvidet, det kom reformer i skole og utdanning. Og lån til små sjarker som fiskerne kalte nygaardvoldere ble det også.
En ny samfunnsklasse hadde tatt plass ved kongens bord. Nygaardsvold ble symbolet på en ny tid.
Men da nazismen begynte å kaste sin mørke og skremmende skygge over Europa, ble det brått slutt på optimismen. Under opprivende forhold klarte Nygaardsvold å samle rekkene i eksilregjeringen, men det var verre å samle troppende etter krigen.
Nordmennenes fredsrus varte i mange uker forsommeren 1945, men for Nygaardsvold startet den vanskelige perioden i politikken. Han ble hyllet for innsatsen i krigsårene, men undersøkelseskommisjonen av 1945 gav han også en del av ansvaret for landets manglende beredskap i 1940.
I 1949 forlot han Løvebakken og dro hjem til Hommelvik. For 60 år siden, den 13.mars døde han.
Men kanskje hadde verden sett annerledes ut hvis ikke ”Gubben” hadde kommet inn i norsk politikk?
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard